Fullført bachelor. Jeg klarte det!

Denne bloggen handler ikke bare om ting jeg setter i gang med, men heldigvis også om det jeg blir ferdig med.

For tre år siden skrev jeg denne blogposten om at jeg hadde kastet fast jobb, økonomisk sikkerhet, frykt og masse annet rart overbord for å følge drømmen om en skikkelig utdannelse. I vår ble jeg ferdig med en bachelor i IT, og kan nå kalle meg interaksjonsdesigner og frontendutvikler.

Tre år med daglig pendling til Oslo fra Sande. NSB i regn og slaps, sol og snø. Overfylte dager med lydbok på øret, trøtte dager med canycrush, og inn i mellom dager med PCen på fanget og produktiv innsikt mens landskapet suser forbi.
Til en skole der alle var yngre enn meg. Der unggutter kom rett fra videregående og kunne alt om dataspill. En skole med 13% jenter, med en langt høyere gjennomsnittalder enn gutta. Jenter med stålvilje, ambisjon, motivasjon og fokus. Vi fant hverandre fort, og hjalp hverandre. -det var noen gutter også da- i gruppearbeid, kollokviegrupper, chat i sene nattetimer, med tastaturer våte av frustrasjonstårer, mens vi lære objektorientert programmering, binærregning, Javascript, PHP, HTML, CSS, bokstavkombinasjoner jeg før bare hadde lest på bokrygger i dataavdelinga på bokhandelen, og jeg har lurt på hva det handlet om, denne magiske verdenen av kode og logikk, som man trengte en nøkler for å skjønne. Endelig er jeg også initiert i programeringslogikkens mysterier. Public static void main(String[] args) er en meningsbærende setning, og headerseksjonen i et html-dokument fullt av nyttig info. Selve Internettet er dissekert ned i sine minste bestanddeler, og jeg kan ikke lenger bruke en nettside uten å vurdere brukervennlighet og menyarkitekturen. Nesten halvparten av studentene falt fra det første året. Det er visst helt vanlig. Jeg holdt!

Tre år med uendelige timer i frustrasjon mens hjernen kjemper innbitt for å lage nye koblinger så ting gir mening og mysteriet åpenbarer seg. Øyeblikk med en enorm mestringsfølelse når koden faktisk kjører og resultatet blir det man ville ha, og man er Mistress of the universe! Når ord og begreper faller på plass og avslører strukturer og forklarer verden, istedenfor å bare gjøre den vanskeligere. Noe pugging har det også vært, av begreper innen bedriftpsykologien, forkortelser i TCP/IP modellen, og navn på hardwarekomponenter. Jeg kunne det når det gjaldt, og prinsippene bak ligger fortsatt der et sted. Ikke minst har har jeg kræsja juleforberedelsene til et vennepar hele tre år på rad for å få hjelp med eksamen, av verdens beste datapedagog. Er deg evig takknemmelig.

Det har vært mange morsomme skoleoppgaver. Jeg har designet brukerdisplayet på en drømmemaskin, laget lokalarrangementsmodul for FINN.no, effektevaluert Røde Kors’ nettsider og Dyrevernaliansens sosiale medierstrategi, planlagt app for å motivere barn til å lese flere bøker, analysert Ted Talks ut i fra et Lacansk ødipuskompleksperspektiv (serr), laget adventstake med Javascript der adventslysene til min store fortvilelse bare ville brenne oppover, og laget app med backendfunksjonalitet der man ved å taste inn et stedsnavn viste lengde og breddegrad og en pil på et kart. De mest spennende oppgavene hadde vi siste semester, der jeg i forskningsmetodefaget undersøkte folks tidsopplevelse under Facebookbruk, og fant at man i gjennomsnitt både satt dobbelt så lenge som man planla og sitte, og satt dobbelt så lenge som man trodde man hadde sittet. Skremmende.
Ikke minst hadde jeg en veldig spennendebacheloroppgave, der vi i samarbeid med Sykehuspartner på Skøyen laget en løsning til Spesialsykehuset for Epilepsi som testet pasienters reaksjonsevne mens de hadde epileptisk aktivitet i hjernen tilkoblet EEG.

Det har vært tre år der jeg lærte utrolig mye om min egen disiplin, vilje, evne til å prioritere og om min utholdenhet. Jeg hadde deltidsjobb både på Unicornis etter skoletid og jobbet på Amedia i alle feriene, brukte kveldene, spesielt om våren til å safte, salte, og ramsløke og brukte helgene til å selge produktene, I tillegg til pendling, hente og levere barn i barnehage, lekser og skoleoppgaver, og som denne bloggen bærer vitne om har jeg jo fått gjort litt av hvert annet også. Nå er jeg endelig i mål, og kan med stor trygghet si til fremtidige arbeidsgivere at jeg er et skikkelig arbeidsjern som ikke gir meg før jeg er i mål. Tre år som også har vist meg at jeg har en samboer jeg kan regne med, og som stiller opp i tykt og tynt.

I tillegg har jeg blitt enda flinkere til å leve økonomisk, gjenbruke, reparere, utnytte, låne og ta med matpakke og termokopp.

Karakterene da, led de under dette presset? Med en stor overvekt av B’er er i hvert fall jeg svært fornøyd, selv om karakterer stod langt nede på prioriteringslista. Pri 1. var å bestå i alle fag så studielånet ikke stoppet opp, (og med den hyggelige bivirkningen av å gjennomføre på normert tid gir større omgjøring av stipend til lån.) Pri 2. var å passe på psyken min så jeg ikke ble syk, det ville vært katastrofe. Pri 3. å lære det jeg trengte for å kunne gjøre en god jobb etterpå, og først på pri 4. kom gode karakterer. Siden jeg for såvidt er som en pitbull når jeg først har bestemt meg for å skjønne noe, og ikke slippe taket før jeg gjør det er det ikke så rart at karakterene er gode, men det har altså ikke stått på topp 3 lista. Motiverende har karakterene selvfølgelig vært da.

I løpet av disse tre åra har jeg også blitt operert og gått ned tredve kilo, samboeren har pusset opp store deler av huset, jeg har oppdaget at jeg har en kronisk sykdom i fettvevet og som følge av det lagt om til et lavkarbokosthold, vi har mistet en høyt elsket hund og fått en flokk høner, Andor har blitt stor gutt, jeg har ryddet huset systematisk etter Konmari-metoden, vi har hatt det fullt av folk til blot fire ganger i året, og i januar begynte jommen prosessen med å kjøpe et helt leirsted i Trysil. Dessuten går jeg på mindfullnesskurs, og har begynt å meditere. Egentlig er jeg litt skuffa over at jeg ikke har fått lest flere bøker eller får trent jevnlig, men når jeg ser hva jeg har skrevet over er det kanskje ikke så rart allikevel. Vet ikke hvor jeg får all energien fra, men misstenker at Håvamålsitatet «Av verk skapte verk meg verk på ny» er inne på noe.

Jobb da? Der er jeg ikke i mål, til tross for at jeg har fulgt med på arbeidsmarkedet og søkt jobber siden april. Jeg vil ha jobb i Vestfold og Buskerud, kunne hente og levere i barnehagen og ha et liv ved siden av. Bransjen er ikke så stor her i området, siden det er relativt kort vei til Oslo, men jeg har litt forskjellig på gang i øyeblikket, så jeg håper noe av det holder i mål. Jeg synes selv jeg er et varp for en arbeidsgiver, men de må investere mye tid og ressurser på en nyutdannet uansett, så ser man jo først etterpå hva man har fått. En spennende tid blir det fremover, mens jeg tusler rundt her hjemme med en stadig kortere gjøreliste. Snart har jeg ingen unnskyldning for ikke å vaske de fordømte vinduene…

 

2 kommentarer om “Fullført bachelor. Jeg klarte det!”

  1. Silje, du er helt rå!!! Er så imponert og stolt av deg! At du har hatt (og har) så mange baller i lufta samtidig er for meg helt utrolig og inspirerende. Ønsker deg masse lykke til med leirsted (!!!) og jobbsøking. Har du bestemt deg, så får du det til 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s