Kottet under trappa var stappfullt av det stadig voksende antall plastdunker, og det var på tide med en smaksopprydding og vurdering av det mangfoldige innholdet, og å tappe det over på flasker, klar til drikking.
Til min store glede var plummevinen drikkeklar, og for en plummevin! Det er den beste hjemmelagde vinen jeg noen gang har laget, og smaker himmelsk.
Den selvgjærede hylleblomstvinen fra forfjorårets safting er også nydelig. Med et fortsatt meget høyt sukkerinnholdet, i tillegg til en anseelig styrke, som gjør den til en nydelig dessertvin. Jeg kjenner nok mange som vil sette pris på å nippe til den en sen kveld ved bålet.
En dunk med noe som skulle bli mjød var dessverre langt fra suksessfull. For mye skarp kryddersmak, og for lite sødme. Mjød er mjød, og den forsvinner nok utpå natta på en fest, men noen stor opplevelse var det ikke. Og sist men ikke minst, en helt utmerket eplevin hvis man liker den tørr.
All vinen som ikke ble helt på flaske ble satt tilbake under trappen, men nå i langt mer ordnede former.
Silje setter i gang 