Da Hyndla vikinglag skulle melde seg på årets Borremarked visste jeg vi måtte gjøre noe spesielt for å få lov til å være med. Å få plass på et av verdens største, beste, og mest populære vikingmarkeder er ikke bare bare når laget er helt ferskt og man ikke har så mye å vise til. Flere hundre fikk vist avslag på påmeldingen sin, så det er om å gjøre seg attraktiv.
Da fjorårets bok «An early meal, a viking age cookbook and culinary odysey» kom ut i fjor, en kokebok basert på arkeologisk kildebelagte ingredienser, fyrte det godt oppunder min gryende interesse for historisk matlagning.
At jeg også har kommet i besittelse av en solid og vakker håndsmidd jerngryte hjelper jo på interessen.
Idéen om å lage en historisk grønnsaksbod ble dermed unnfanget, og resten av laget synes det hørtes spennende ut.
I ukedagene før selve markedet er det fult liv på Borre med kurs og generell hygge. Markedsboden vår skulle derfor i første omgang rettet seg mot de andre vikingene, og skulle inspirere folk til å lage litt mer autentisk vikingmat.
Vi gikk derfor igjennom bokas ingrediensregister, som også har en oversikt over funnsteder, og laget en liste over varer vi ønsket oss.
Bama ble kontaktet, og kunne stille med mye. Moderne grønnsaker er jo foredlede varianter av gamle typer, så det er nok endel forskjeller i utseende og ikke minst farge og størrelse, men vi må jo begynne et sted.
Det var veldig artig at Bama kunne skaffe grønnkål, en vitaminbombe av en plante med lang historie i landet, nesten ukjent, men som har fått en skikkelig renessanse de siste årene.
I tillegg til et godt utvalg grønnsaker hadde jeg også skaffet ulike typer korn og mel. Hel havre, bygg, hvete, hirse, linfrø. Mel av hvete, bygg, rug. Vi hadde også krydder som karve og einebær.
For noen måneder siden hadde jeg lest om grå erter, en slags ur-ert som enkelte danske museer dyrker. Jeg prøvde å søke på grå erter på google, men kunne ikke finne noe. Diverse historiske matnerder ble konsultert, uten at de kjente til grå erter i Norge. Man kunne visst nok finne den i enkelte innvandrerbutikker i Danmark, så jeg begynte å systematisk tråle det som fantes av utenlandske dagligvarer i Drammen. Jeg kom over noe som heter gongo-erter som var små og grå, og kjøpte for sikkerhets skyld seks kilo, men det var det dessverre ikke.
På et besøk hos en vegetarvenninnde kom jeg på å spørre henne om grå erter, og hun svarte med den største selvfølgelighet: Er det ikke det som er Ringerikserter da?
Mon tro. Google ble plutselig mye mer snakkesalig, og sannelig min hatt fortalte den at Ringerikserten var kjent som grå ert før den på begynnelsen av 1900-tallet fikk merkevarenavnet sitt.
Jeg fant en produsent i Hole som skulle ha noe sånt som 20 ganger det gule erter koster i butikken for et kilo. Stine kastet seg i bilen og kjørte Asker-Ringerike for fem kilo erter. Hva man ikke gjør for formidlingen!
Vi fikk også valnøtter med skall fra Nøtterøy (sic.)
Hele sennepsfrø ble også kjøpt. Jeg tok med en morter, samt eddik og honning, og basert på en gammel middealderoppskrift ble dette knust og blandet sammen. Frøene skulle nok vært knust litt mer, og oppskriften justeret med mer eddik og mindre honning, men etter tre dager smakte den nesten litt godt. Nesten.
Jeg hadde en tanke om at folk skulle kunne kjøpe ingredienser til hele måltider, og hadde derfor fått med dåhjortpølser fra min far. (Ja, jeg vet det ikke levde dåhjort i Norge i vikingtiden) De var veldig populære.
Tørrfisk har man eksportert fra Norge til det kristne Europa siden før vikingtiden, og jeg fant en forhandler som sendte oss en pakke. Dessverre fikk vi først fisken på fredag, så det ble ikke så mye salg.
Økologiske egg fikk vi også tak i fra en lokal bonde.
Jeg gjorde en innsats for å få tak i hestekjøtt for å kunne lage en fellesbestilling. Det gikk ikke så bra. Gilde i Vestfold hadde sluttet å føre hestekjøtt for kort tid siden. Meny i Holmestrand henviste meg til Meny i Drammen, som hadde leverandører. Dessverre hadde ingen av disse to noe kjøtt for øyeblikket, så det ble med forsøket.
Erfaringsmessig har folk ofte lite kontanter på markedet da de blir brukt opp på alt mulig bling, så da jeg fikk høre om iZettle, en betalingsterminal som kobles til mobiltelefonen tente jeg på alle plugger. Terminal ble bestilt og registrert og fungerte som en drøm. Jeg hoppet av glede hver gang jeg fikk anledning til å bruke den. Det bor nok en liten teknofrik i meg også.
I tillegg stilte Stine med ramsløksmør og pesto, og jeg hadde hylleblomstsaft og mjødurtsaft. Mine kaker med honning og hasselnøtter var som vanlig populære.
På siden av det spiselige hadde vi runesett av islandsk lavastein, nålebindingsprodukter og en oppstadvevbok.
Her er grønnsakene vi hadde:
*Grønnkål
*Hvit nepe
*Sikkorisalat
*Fenikkel
*Purreløk
*Hvitløk
*Hestebønner
*Hele grønne erter
*Reddiker
*Epler
*Plommer
*Sennepsfrø
*Karve
*Einebær
*Tørre gule og grå erter
*Hasselnøtter
*Valnøtter
*Tørrfisk
*Økologiske egg
*Dåhjortpølser
Silje setter i gang 