Plummevinsuksess

Kottet under trappa var stappfullt av det stadig voksende antall plastdunker, og det var på tide med en smaksopprydding og vurdering av det mangfoldige innholdet, og å tappe det over på flasker, klar til drikking.

Til min store glede var plummevinen drikkeklar, og for en plummevin! Det er den beste hjemmelagde vinen jeg noen gang har laget, og smaker himmelsk.

Den selvgjærede hylleblomstvinen fra forfjorårets safting er også nydelig. Med et fortsatt meget høyt sukkerinnholdet, i tillegg til en anseelig styrke, som gjør den til en nydelig dessertvin. Jeg kjenner nok mange som vil sette pris på å nippe til den en sen kveld ved bålet.

En dunk med noe som skulle bli mjød var dessverre langt fra suksessfull. For mye skarp kryddersmak, og for lite sødme. Mjød er mjød, og den forsvinner nok utpå natta på en fest, men noen stor opplevelse var det ikke. Og sist men ikke minst, en helt utmerket eplevin hvis man liker den tørr.

All vinen som ikke ble helt på flaske ble satt tilbake under trappen, men nå i langt mer ordnede former.

Tilslørte bondepiker

Etter vårens grove voldsutøvelse mot epletreet, også kjent som beskjæring, var det på tide å høste fruktene.
Eplene er dyp røde, som ordntlig giftige snøhvitepler.  De er ikke helt modne ennå, men jeg fant noen på bakken, og noen fuglespiste på treet, som jeg ikke bare kan kaste.
Med andre ord stod årets første tilslørte bondepiker på menyen i dag.

IMG_2346.JPG

IMG_2350.JPG
Eplene ble rensa og skåret i biter og var nesten nøyaktig et halvt kilo, en standardposjon i de fleste oppskrifter.
Eplebitene ble kokt møre med halvannen dl. vann. Da jeg selvfølgelig holdt på med masse annet samtidig ble det litt brent i bunnen, så jeg tok det over i en mindre kjele der jeg kokte inn mosen med sukker.

IMG_2357.JPG

IMG_2354.JPG
En passe mengde kavringer ble knust i morteren, og sammen med smør, sukker og kanel stekt i steikepanna.

IMG_2358.JPG

IMG_2356.JPG

IMG_2360.JPG

Kremfløte ble pisket med litt sukker.
Da jeg for nylig har innsett at jeg ikke tåler laktose noe særlig, prøvde jeg den laktosefrie kremfløta. Den bruker lenger tid på å bli stiv enn den vanlige, men smaksmessig ingen forskjell.

IMG_2359.JPG
Til slutt var det bare å dandere herligheten i deserglass og voilá: oppskriften på et stk. lykkelig kjæreste!

IMG_2362.JPG

Nok en effektiv onsdag

Onsdager later til å være særs effektive dager i det Lille røde huset i skogen, og ekstra gøy er det jo å kunne skryte av det i blogg med bilder.

En tur på åkern der kornet ble treska for en ukes tid siden, resulterte i to ikeabagger med halm, som skal blandes i komposten iløpet av vinteren,

IMG_2140.JPG

Pengeplanta ble pottet om. Jeg håper omsorgen vil gi seg utslag i bedre økonomi fremover.

IMG_2132.JPG

Skoldet mitt, som faktisk har blitt brukt litt i det siste, fikk festa reimene med nye skruer med skiver på. Håper de holder denne gangen.

IMG_2134.JPG

Vikingskoa ble fettet

IMG_2133.JPG

og dagens store prosjekt, rydding av carporten ble påbegynt. Når man bor midt i en byggeplass er det ikke til å komme unna at det blir mye greier, men så ille trenger det ikke være.

Før:

IMG_2135.JPG  IMG_2137.JPG

Etter:

IMG_2144.JPG

Symaskina stod fremme, og det indiske stoffet ble endelig kantet. Et av helgas loppisfunn, en intens duk, fikk samme behandling.

IMG_2145.JPG

På leiting etter teip fant jeg plutselig en stoffsnor, som passet perfekt til Andors gamle lue, som har ligget i reprasjonshaugen i over et år. Siden symaskina stod fremme var det fort gjort.

IMG_2146.JPG

Bilder ble hengt opp i lesekroken, og det prosjektet kunne endelig erklæres for avsluttet. (egen bloggpost)

Og til slutt: bytte av lyspære i gangen oppe. Da  man ser rett ned trappa fra toppen av krakken krever det litt mer guts enn man nødvendigvis har til enhver tid.  .

IMG_2150.JPG

Samboeren min er ikke så værst flink han heller da:

IMG_2141.JPG

Grønnsaksbod på Borre, eller «jakten på de grå ertene»

Da Hyndla vikinglag skulle melde seg på årets Borremarked visste jeg vi måtte gjøre noe spesielt for å få lov til å være med. Å få plass på et av verdens største, beste, og mest populære vikingmarkeder er ikke bare bare når laget er helt ferskt og man ikke har så mye å vise til. Flere hundre fikk vist avslag på påmeldingen sin, så det er om å gjøre seg attraktiv.

Da fjorårets bok «An early meal, a viking age cookbook and culinary odysey» kom ut i fjor, en kokebok basert på arkeologisk kildebelagte ingredienser, fyrte det godt oppunder min gryende interesse for historisk matlagning.

An-Early-Meal-cover

At jeg også har kommet i besittelse av en solid og vakker håndsmidd jerngryte hjelper jo på interessen.

Gryte

Idéen om å lage en historisk grønnsaksbod ble dermed unnfanget, og resten av laget synes det hørtes spennende ut.

I ukedagene før selve markedet er det fult liv på Borre med kurs og generell hygge. Markedsboden vår skulle derfor i første omgang rettet seg mot de andre vikingene, og skulle inspirere folk til å lage litt mer autentisk vikingmat.

Vi gikk derfor igjennom  bokas ingrediensregister, som også har en oversikt over funnsteder, og laget en liste over varer vi ønsket oss.

Bama ble kontaktet, og kunne stille med mye. Moderne grønnsaker er jo foredlede varianter av gamle typer, så det er nok endel forskjeller i utseende og ikke minst farge og størrelse, men vi må jo begynne et sted.

Det var veldig artig at Bama kunne skaffe grønnkål, en vitaminbombe av en plante med lang historie i landet, nesten ukjent, men som har fått en skikkelig renessanse de siste årene.

I tillegg til et godt utvalg grønnsaker hadde jeg også skaffet ulike typer korn og mel. Hel havre, bygg, hvete, hirse, linfrø. Mel av hvete, bygg, rug. Vi hadde også krydder som karve og einebær.

20140724-160530-57930354.jpg

For noen måneder siden hadde jeg lest om grå erter, en slags ur-ert som enkelte danske museer dyrker. Jeg prøvde å søke på grå erter på google, men kunne ikke finne noe. Diverse historiske matnerder ble konsultert, uten at de kjente til grå erter i Norge. Man kunne visst nok finne den i enkelte innvandrerbutikker i Danmark, så jeg begynte å systematisk tråle det som fantes av utenlandske dagligvarer i Drammen. Jeg kom over noe som heter gongo-erter som var små og grå, og kjøpte for sikkerhets skyld seks kilo, men det var det dessverre ikke.

På et besøk hos en vegetarvenninnde kom jeg på å spørre henne om grå erter, og hun svarte med den største selvfølgelighet: Er det ikke det som er Ringerikserter da?
Mon tro. Google ble plutselig mye mer snakkesalig, og sannelig min hatt fortalte den at Ringerikserten var kjent som grå ert før den på begynnelsen av 1900-tallet fikk merkevarenavnet sitt.

Jeg fant en produsent i Hole som skulle ha noe sånt som 20 ganger det gule erter koster i butikken for et kilo. Stine kastet seg i bilen og kjørte Asker-Ringerike for fem kilo erter. Hva man ikke gjør for formidlingen!

Vi fikk også valnøtter med skall fra Nøtterøy (sic.)

Hele sennepsfrø ble også kjøpt. Jeg tok med en morter, samt eddik og honning, og basert på en gammel middealderoppskrift ble dette knust og blandet sammen. Frøene skulle nok vært knust litt mer, og oppskriften justeret med mer eddik og mindre honning, men etter tre dager smakte den nesten litt godt. Nesten.

bilde 2bilde 1

20140724-161033-58233284.jpg

 

Jeg hadde en tanke om at folk skulle kunne kjøpe ingredienser til hele måltider, og hadde derfor fått med dåhjortpølser fra min far. (Ja, jeg vet det ikke levde dåhjort i Norge i vikingtiden) De var veldig populære.

Tørrfisk har man eksportert fra Norge til det kristne Europa siden før vikingtiden, og jeg fant en forhandler som sendte oss en pakke. Dessverre fikk vi først fisken på fredag, så det ble ikke så mye salg.

Økologiske egg fikk vi også tak i fra en lokal bonde.

Jeg gjorde en innsats for å få tak i hestekjøtt for å kunne lage en fellesbestilling. Det gikk ikke så bra. Gilde i Vestfold hadde sluttet å føre hestekjøtt for kort tid siden. Meny i Holmestrand henviste meg til Meny i Drammen, som hadde leverandører. Dessverre hadde ingen av disse to noe kjøtt for øyeblikket, så det ble med forsøket.

Erfaringsmessig har folk ofte lite kontanter på markedet da de blir brukt opp på alt mulig bling, så da jeg fikk høre om iZettle, en betalingsterminal som kobles til mobiltelefonen tente jeg på alle plugger. Terminal ble bestilt og registrert og fungerte som en drøm. Jeg hoppet av glede hver gang jeg fikk anledning til å bruke den. Det bor nok en liten teknofrik i meg også.

I tillegg stilte Stine med ramsløksmør og pesto, og jeg hadde hylleblomstsaft og mjødurtsaft. Mine kaker med honning og hasselnøtter var som vanlig populære.

På siden av det spiselige hadde vi runesett av islandsk lavastein, nålebindingsprodukter og en oppstadvevbok.

Her er grønnsakene vi hadde:

*Grønnkål
*Hvit nepe
*Sikkorisalat
*Fenikkel
*Purreløk
*Hvitløk
*Hestebønner
*Hele grønne erter
*Reddiker
*Epler
*Plommer

*Sennepsfrø
*Karve
*Einebær
*Tørre gule og grå erter
*Hasselnøtter
*Valnøtter

*Tørrfisk
*Økologiske egg
*Dåhjortpølser

Markedsbod

20140724-160529-57929437.jpg 20140724-160531-57931520.jpg

Jannicke

 

Beskjæring

Den første høsten i huset produserte våre tre epletrær den nette sum av 11 epler. Det ble én stor posjon tilslørte bondepiker, og det var det. I fjor beskar jeg trærne en del, men de var så store og overvokste at jeg ikke turte å ta så hardt i. April var litt i seineste laget også, så jeg var redd for å skade trærne ordntlig, selv om det var en veeldig sein vår. Resultatet uteble ikke og jeg plukka nok 4-5 ganger så mange epler i høst. Det ble både bondepiker og masse eplemos. I år går jeg hardere til verks. Nå skal det store epletreet få alle greiner som stikker opp, over det jeg rekker, beskåret. Jeg har vært ute med saksa to ganger. Det er slitsomt å klippe sage så høyt så jeg tar det over flere ganger.Kanskje jeg tar resten i morra.

Årets solbærhøst på tre busker bestod i en halv liter solbær, ikke spesielt imponerende. Jeg leste at solbærgreiner er best når de er 2-3 år gamle.  Alle greiner med lav er antagelig langt eldre så de gikk, samt alt tørt, pinglete og bakkenært. Skal bli spennende å se resultatet til sommeren.

20140321-212913.jpg 20140321-212929.jpg  20140321-212944.jpg

Eplevin

Høsten er epletid og ettersom jeg faktisk rakk å beskjære epletrærne på seinvinteren i fjor (dvs april, det var en veeeldig sein vår i fjor) fikk jeg mange ganger så mange epler som sist høst. (dvs. 11 epler på tre epletrær, så det skal ikke så mye til)
En kasse med epler fra broren min, og et par poser fra en god nabo resulterte i mange kvelder med epleskrelling, og en fryser full av eplemos til syltetøy, tilslørte bondepiker, og eplekaker. Og vin.
Jeg er en stoor fan av den svenske eplevinen «varmt och kaldt» og tenkte at det kan jeg vel klare å lage selv.
jeg tok utgangspunkt i to ulike oppskrifter http://allotmentheaven.blogspot.co.uk/2011/07/apple-wine-easy-recipe.html
og http://www.permaculture.co.uk/readers-solutions/apple-wine-recipe

17.12.13 186

Jeg kjøpte et gjæringskar på Europris da vanlige plastdunker ikke funker til eplevin.
Epler i store mengder ble skåret i biter, med kjernehus, skall, brune flekker og alt og lagt i karet.

17.12.13 192

Dunken ble deretter fylt med varmt vann. I motsetning til mjøden skal ikke eplene kokes.
Jeg tilsatte pektolase, et enzym som spalter pektivet i frukten og gjør at vinen er i stand til å klarne.
Slik fikk karet stå i fire dager, med lokket bare løst over, mens jeg rørte et par ganger om dagen. Eplene gikk etterhvert i oppløsning, og alt fruktkjøttet ble skilt ut og falt til bunnen.

17.12.13 20317.12.13 224

Etter fire dager tok jeg det som var igjen av eplene, skall og kjerner, ut av safta og lot det renne av i en pose som jeg helte tilbake.

7 kg. sukker ble rørt ut i varmt vann for å forenkle oppløsinga, og helt opp i karet. Så fylte jeg på vann til det nådde 20 l. merket.

En halv boks gamle rosiner og en halv kurv gamle skrukkete druer fikk gjøre nytten som gjærnæring, og 1/3 flaske sitronsaft kom også oppi, sammen med resten av et glass malt kanel.

17.12.13 24217.12.13 22617.12.13 232 17.12.13 234

Etter å ha sjekka at temperaturen ikke overskred 37 grader var det bare å tilsette gjæren, sette på lokket og vannlåsen og sette den til gjæring.

17.12.13 23817.12.13 239

Etter fire uker stakk jeg om vinene, ble kvitt det meste av bunnfallet, druene og rosinene, og helte den over på en vanlig dunk, der den har stått siden.

Jeg har smakt på den med noen mnd mellomrom, og den er veldig lovende. Eplevin skal helst stå et halvt års tid før den er klar, så dette blir sommerens slager!