Plommesyltetøy som manna fra himmelen

Noen ganger går ting litt over styr, som da jeg skulle lage plommesyltetøy…

Jeg har en jobb som tillater sprell på kjøkkenet i arbeidstiden, og jeg tenkte å lage litt plommesyltetøy til både meg selv og boligen jeg jobber i. Jeg pakket et kilo sukker, et par poser certo syltepulver (konserverings- og fortykningsmiddel) og div krydder, samt fem tomme syltetøyglass før jeg dro på jobb, og stoppet innom mine foreldre for å ta med noen victoriaplommer fra plommetreet i hagen på veien.

Treet bugnet som jeg aldri har sett et plommetre bugne før, og bakken var dekket med overmodne plommer. Det var bare å plukker never fulle av de søteste, modneste og mest smakfulle plommene jeg har spist i mitt liv.

For å være ærlig gikk det nok en sikring i hodet mitt, og jeg dro derifra med to fulle bæreposer, nærmere 10 kilo…

Da jeg kom på jobb var det bare å sette i gang. Med så mye plommer og et godt utvalg i div krydder var det bare å være kreativ. Utfordringen var å skaffe nok glass og sukker. Det var søndag så butikken var stengt. Jeg dykket ned i diverse glasskonteinere og fikk hjelp av kolleger, slektninger i nabolaget samt andre ansatte som stilte opp, og fikk til slutt samlet sammen nok både sukker og glass til at jeg ikke trengte å kaste noen plommer iallefall. Noen av glassene ble riktignok uten certo, og ble litt tynne i konsistensen, men det finnes større problemer i verden.

Det blei nesten 30 glass syltetøy. Noen med smak av rålakris, noen med stjerneanis og kanel, noen med vanilje og kanel, noen med bare vanilje, og ikke minst, noen med rester av sprit og spritkirsebær fra et glass jeg hadde stående.

Det ble det beste syltetøyet jeg har laget i mitt liv, og kollegaen og jeg satt på kvelden og spiste det med skje rett fra skåla i ren ekstase.

Bringebærlakris

Sommeren har stått i syltetøyets navn, og jeg har utforsket mye godt man kan blande med bær og frukter.

Bringebær og lakris er jo nydelig sammen, iallefall i smågodtsammenheng, og ettersom jeg hadde en stor boks persisk rålakrispulver i skapet var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle prøve nå som det endelig var bringebærsessong.

De aller fleste oppskriftene jeg fant baserte seg på tyrkisk pepper-drops, men jeg fant denne oppskriften fra Dansukker med lime og lakrispulver.

500 gr bær
250 gr sukker
1/2 lime
1 ts lakrispulver

Jeg kokte opp bær, tilsatte sukker, limesaft, lakris og syltepulver (det stod ikke i oppskriften) og helte på rene glass.
Til tross for at jeg brukte noe mer lakris som oppskriften ba om var det skuffende lite lakrissmak. Neste gang bruker jeg enda mer. Ellers ble det et nydelig syltetøy med en deilig ettersmak.

 

      

 

 

Årets eplehøst

Årets eplehøst ble ikke mye å skryte av.

Noen hadde vært ute med beskjæringssaksa alt for seint, så jeg har ingen andre å skylde på heller («noen» er da selvsagt meg selv) . Det holder til en eplekake eller to da 🙂

 

 

Tilslørte bondepiker

Etter vårens grove voldsutøvelse mot epletreet, også kjent som beskjæring, var det på tide å høste fruktene.
Eplene er dyp røde, som ordntlig giftige snøhvitepler.  De er ikke helt modne ennå, men jeg fant noen på bakken, og noen fuglespiste på treet, som jeg ikke bare kan kaste.
Med andre ord stod årets første tilslørte bondepiker på menyen i dag.

Eplene ble rensa og skåret i biter og var nesten nøyaktig et halvt kilo, en standardposjon i de fleste oppskrifter.
Eplebitene ble kokt møre med halvannen dl. vann. Da jeg selvfølgelig holdt på med masse annet samtidig ble det litt brent i bunnen, så jeg tok det over i en mindre kjele der jeg kokte inn mosen med sukker.

En passe mengde kavringer ble knust i morteren, og sammen med smør, sukker og kanel stekt i steikepanna.

Kremfløte ble pisket med litt sukker.
Da jeg for nylig har innsett at jeg ikke tåler laktose noe særlig, prøvde jeg den laktosefrie kremfløta. Den bruker lenger tid på å bli stiv enn den vanlige, men smaksmessig ingen forskjell.

Til slutt var det bare å dandere herligheten i deserglass og voilá: oppskriften på et stk. lykkelig kjæreste!

Jevndøgnskake og andre søndagsprosjekter

En søndag uten avtaler betyr ikke en kjedelig søndag, å nei!
En stille søndagsmorgen ble brukt til å skru sammen gårsdagens IKEAinvestering, en hylle med esker til leker og elektroniske greier. Det førte igjen med seg en elektronisk opprydning og en bærepose med ledninger til resirkulering.
Hylla er også en ølbenk til kjæresten, da ballansering av ølbokser på sofaens armlene av erfaring  ikke alltid er vellykket.

Da samboeren har påtatt seg den macho jobben det er å kløyve veden for hånd, er det min jobb å stable.
En kikk i boka «Hel ved» gav noen tips. Står dette til godkjent? Den ukløyva kubbehaugen tilsier at det blir mer ved å stable før vinteren. Da skal jeg lage sånne fancy hjørner som i boka.
Pus hjalp også til.

Høst i huset.

Midt i all stablinga glemte jeg bacon- og brokolipaien i ovnen, så det som skulle være den ultimate «sesåflinkhusmorjeger»-middagen ble ingen stor suksess.

Squashkake med squash fra hagen, årets eneste egenproduserte grønnsak (i entall), ble derimot veldig vellykka.
Det er et par dager til jevndøgn, men det er fint med en grunn til å bake kake.

Squashkaka er en nær slektning av gulrotkaka, og med en runde smør eller ostekrem på toppen kan det ikke bli bedre.
Det går en stund mellom kakeoppskrifter på denne siden men her er squashkakeoppskrifta mi.

Ingredienser:
2 dl olje
250 g sukker
3 egg
2 ts vaniljesukker
2 ts kanel
1 ts natron
350 g hvetemel
400 g squash

Fremgangsmåte:
Pisk sammen egg, sukker og olje med en stålvisp. Rør inn vaniljesukker, kanel og natron. Ha så inn hvetemelet og rør til deigen er jevn. Bland til slutt inn grovt revet squash (se tips).

Ha deigen i en rund kakeform (24 cm i diameter) med bakepapir i bunnen. Stek kaken på rist midt i ovnen ved 180°C i 50 min (sjekk med kakenål at kaken er gjennomstekt).

Regnet satte en brå stopper for videre utendørsplaner, så bikja og ungen fikk begge en runde i dusjen. Badet ble vaska da alt allikevel var gjennomvått. Bikja synes ikke det er noe stas å bli bada.

Gårsdagens IKEAtur medførte at jeg endelig fikk oppfylt en gammel drøm.
Luddeskinn på tilbud! 5 lysebrune skinnfeller ble med hjem og skal settes sammen til en diger sovefell til kalde sommernetter i vikingtelt. Gleder meg!

Nok en effektiv onsdag

Onsdager later til å være særs effektive dager i det Lille røde huset i skogen, og ekstra gøy er det jo å kunne skryte av det i blogg med bilder.

En tur på åkern der kornet ble treska for en ukes tid siden, resulterte i to ikeabagger med halm, som skal blandes i komposten iløpet av vinteren,

Pengeplanta ble pottet om. Jeg håper omsorgen vil gi seg utslag i bedre økonomi fremover.

Skoldet mitt, som faktisk har blitt brukt litt i det siste, fikk festa reimene med nye skruer med skiver på. Håper de holder denne gangen.

Vikingskoa ble fettet

og dagens store prosjekt, rydding av carporten ble påbegynt. Når man bor midt i en byggeplass er det ikke til å komme unna at det blir mye greier, men så ille trenger det ikke være.

Før:

  

Etter:

Symaskina stod fremme, og det indiske stoffet ble endelig kantet. Et av helgas loppisfunn, en intens duk, fikk samme behandling.

På leiting etter teip fant jeg plutselig en stoffsnor, som passet perfekt til Andors gamle lue, som har ligget i reprasjonshaugen i over et år. Siden symaskina stod fremme var det fort gjort.

Bilder ble hengt opp i lesekroken, og det prosjektet kunne endelig erklæres for avsluttet. (egen bloggpost)

Og til slutt: bytte av lyspære i gangen oppe. Da  man ser rett ned trappa fra toppen av krakken krever det litt mer guts enn man nødvendigvis har til enhver tid.  .

Samboeren min er ikke så værst flink han heller da:

Småplukkdagen

I dag har jeg gjort ferdig en masse småprosjekter, flere som ble påbegynt i helga.

Som dere kanskje husker plantefarget jeg et stykke ullstoff med kastanjer i fjor. Da jeg ikke synes fargen var mettet nok, overfarget jeg den med johannesurt som jeg samlet og tørket for noen uker siden. Stoffet ble beiset på søndag, og i går kveld lagt i det varme fargebadet. I dag hang jeg det opp ute, og det ligger ann til å ha fått en mer gulbrun, og mer mettet farge, som jo var hensikten.

En stor firkantet kurv kjøpt på loppis i helga,  med litt ødelagt håndtak, ble limt.
Det skal bli matkurv når jeg drar i viking neste sommer.

Jeg har endelig grusa hullene i veien.

Fjorårets eplvin ble en dundrende suksess. Naboen fikk besøk i går, og og fikk en flaske vin mot at jeg får plukke så mye epler jeg vil. Jeg trenger to fulle grønne bama-kasser, så jeg tar alt jeg får klørne i. Kanskje det blir litt eplemos også?

På gruseturen fant jeg en lenger pinne til å henge lyktene på uteplassen i.
Det viste seg at den nye pinnen heller ikke var lang nok. Så jeg flytta stauren i stedet for.
Jeg flytta den selvfølgelig akurat litt for kort, og måtte skru fast pinnen for sikkerhets skyld. Det blei bra.

Siden det er midten av august er det kanskje på tide å få gjort noe med vårens prosjekt; kjøkkenhagen. På søndag dro jeg frem den skumle jordfreseren som bråker noe helt utrolig, men den startet ikke. Jeg endte med å spa-vende et stykke tilsvarende en pallekarm, og rense det for planter og røtter.
I dag sådde jeg halvparten av vaid-frøene mine, ut i fra forestillingen at plantene slipper frøene på denne tiden av året. Ikke sikker på om teorien holder stikk, så til våren skal jeg så den andre halvparten, så får vi se.
Vaid er en plante som gir en blåfarge beslektet med indigo.

Urtebeddet fikk seg en liten luking. Rosmarinpotten som har stått og vannsmektet i kjøkkenvinduet i flere måneder ble plantet ut, og et par myntekvister ble med inn til kveldens te.

Ikke værst innsats på en vanlig onsdag altså!

Uteområdet ferdig

Da er det bare å erklære sommerens prosjekt som ferdig.

Komme på besøk? Jeg har fremdeles noen flasker eplevin igjen, og sommernatta er ikke så halvgæren.

Lektyre: Siste Humanist, Morgenbladet og 1200 sider basic Javaprogramering. Gjett hva jeg tok først.

Championen er nybørsta og klar for morgendagens utstilling. 

Nytt uteområde dag 3

Den store gruesegtingen på dagens plan var å hente den ekstra store pallen som ligger bak uthuset. Baksiden av uthuset er lett tilgjengelig det meste av året men i slutten av juli innebærer det å forsere en ugjennomtrengelig jungel med innslag av bringebærkratt, tistler og brennesler.
Første punkt var altså å komme over mitt hat til den bråkete kantklipperen som dessuten har hengt i veien og irritert meg grenseløst i over et år.
Både lære å bruke den og tørre å bruke den, før jeg i kort sommerkjole brukte en halv time på å kutte meg vei de 30 meterne rundt.

(Bilde av meg med kantklipperen kommer når jeg får tømt fotokameraet)
Pallen skulle bli ryggstø på pallesofaen, og da den var litt glissen slo jeg på et par bord i mellom. Det viser seg at den nok trenger et bord til, men det har jeg ikke, så det får vi fikse en annen gang.

 

En liten lem påspikret en stubbe ble et eget bord til guttungen, så han har noe å sitte ved med stolen sin.

Grillen ble trillet ned, og jeg fant en pressenning jeg kan slenge over puter og madrasser i tilfelle regn. Litt stoff på ryggstøet, duk på bordet, og nyinnkjøpt lykt var det bare å finne frem hvitvinen og nyte sommernatta.
Legg merke til den nye veggen, og spøkelseshunden på bakken

Nytt uteområde

Den ellers relativt greie uteplassen vår har i sommer vært et kaos av rot og delvis ødelagte møbler. Det har vært så utrivelig at vi heller har grilla oppe på bålplassen enn på uteplassen.

Jeg har hatt noen tanker om hva jeg ville gjøre, og selv om det var ganske difust kastet jeg meg ut i det i god Siljestil.

Budsjettet er på 0,-, dette blir en utfordring.

Før:

Det viktigste var å halvere léveggen så det ble litt mer utsikt. Jeg beholdt rammeverket så plantene har noe å klatre på. Det er en god grunn til at det er satt opp en lévegg der i utgangspunktet, så jeg håper det ikke blir alt for trekkfult.
Rydding er også bra.
Da samboeren holder på å bytter panel og etterisolerer huset er heldigvis alt av materialer og verktøy rett i nærheten.

Etter dag 1:

Dag 2
Bygde ferdig léveggen. Satte på en slags vinduskarmer.

Fire paller og en gammel madrass, dekt av et indisk teppe, blir en fin sofa. Også så trendy da med pallemøbler! 🙂

Jeg slo ned en staur med slegge og skrudde fast en lang raie i stauren. Hva det skal bli får vi se etterhvert.

Den ødelagte benken ble reparert, og støttet opp på undersiden.
De seks teite tynne putene som alltid sklir ble bunnet fast i hverandre så jeg nå har en dobbelt så tykk treseterspute.
Med et teppe over ble det litt mindre kjedelig.

    

 

Pus er iallefall veldig fornøyd.

Den andre slitne hagebenken ble flyttet så det nå har utsikt mot åkeren, og vikingbordet blir etterhvert et grillbord.

«Gullskipet» som før hang på leveggen fikk ny plass på husveggen. I følge feng shui skal det bringe lykke, og det har vi jo definitivt hatt. Kan ikke ta noen sjanser.

Som en bonus ble det også rydda litt på gårdsplassen.

Etter dag 2: