Blot og Bifrost

Det er ingen hemmelighet at kvinnen bak denne bloggen tilhører en av de mindre kjente religionene i dette landet; åsatrua. En ny religion inspirert av mytologi og kult i norrøn tid, oppdatert og tilpasset et liv i Norge i det 21. århundrede. Den faller pent inn i kategorien «new religious movements» der individualitet, frihet og personlig forhold til det guddommelige er sentralt, og der dogmer er særdeles lite populært.

I de fleste av verdens religioner er selve troen marginal, det er handlingene som teller. Men ettersom kristendommen har vært malen på hvordan en religion skal være, er det en forventning om at tro skal være viktig i vår kultur. Det kan derfor virke litt rart, men for meg er altså tro ganske uinteressant, det er den rituelle handling, blotet, som betyr noe.

2013-06-02 21.03.28-1

Jeg skjønte at åsatrua var greia for meg allerede i 1997, og har vært medlem i det registrerte trossamfunnet Åsatrufellesskapet Bifrost siden 1998. Samfunnet ble godkjent i 1996, og har ca 450 medlemmer, og ca. 11 blotslag. Det har vært 21 spennende og lærerike år, og jeg har hatt mange verv i organisasjonen i løpet av denne tiden. Spesielt viktig var vervet som høvding i perioden 2006-2009, en av de virkelig store livserfaringene mine.

img_5180-1

Som utenrikskontakt har jeg reist mye utenlands gjennom mange år, og vært med på å bygge opp et internasjonalt nettverk av  inkluderende åsatruorganisasjoner som tar avstand fra rasisme og koblingen mellom religion og opphav. Det har vært veldig lærerikt, og gitt meg mange venner rundt omkring og et godt perspektiv på åsatruas mangfoldige uttrykk.

Disse vervene og andre ansvarsområder har vært både til gleder og frustrasjoner som i alt annet organisasjonsliv, men det viktigste er at det har vært veldig veldig moro og lærerikt!

2015-10-06 18.12.53Da jeg flytta inn i Det lille røde huset i skogen i 2011, var det å starte et blotslag og blote på bålplassen i min egen hage et stort ønske.

Et blot er en offerseremoni der man knytter kontakt med guder, naturen, seg selv og sitt eget liv og finner seg til rette i både samfunnet og i selve universet. For meg er det iallefall sånn. Etter å ha drevet rundt mellom ulike blotslag i en årrekke, var det å gjøre noe eget, til faste tidspunkter, hjemme hos meg selv et stort behov. Jeg begynte i det små, med noen få venner på besøk, og var klar på at dette var noe jeg gjorde for min egen del, ikke for å få besøk eller lage fest, for noen ganger var vi veldig få.

img_5010-1-e1549708577666.jpgFor et par år siden skjedde det noe. Folk begynte å komme. Fra Oslo, og Akershus samkjøre folk og kom strømmende til. Nye Bifrostmedlemmer fra Drammen og Vestfoldtraktene fant seg til rette og følte seg velkommen, og i det siste har en liten delegasjon fra Sørlandet funnet at en flere timers biltur til mitt lille hus i skogen er verd turen. Til vinterblotet måtte vi kjøpe nytt spisebord for å få plass til alle. Heldigvis var det et 18-mannsbord, men det var fortsatt noen som måtte sitte i salongen. Det er ikke for ingenting jeg kaller huset vårt lite , for stua er virkelig ikke så stor. For et privilegium!

Mimameid som blotslaget heter, er et annet navn på verdenstreet Yggdrasil. Vi pleier å holde blot tre ganger i året.

  • Høstblot i midten av oktober, i moderne tid kalt vinternetter da man snur primstaven til vintersiden. På Island holdt man diseblot på denne tiden.
  • Midtvintersblot i midten av januar da den førkristne julefeiringa ble holdt, også  kjent som Hokunatt og Torreblot.
  • Vårblot eller seiersblot i midten av april, også kalt sommermål da man snudde primstaven til sommersiden.
  • En periode prøvde vi også å holde et midtsommerblot midt i juli, også kjent som gammel midtsommer, men med alle vikingmarkedene har dette dessverre ikke vært så lett. Det skal være hyggelig å blote, ikke stress og mas.
img_4944-1
Frøy og Tor-statuer, fra utstillingen «Hovet i Hof» sommeren 2018. Kunstnere og treskjærere: Are Pedersen, Kim Hjardar og Steinal Wall

Blotet er ofte rettet til en bestemt guddom eller annen mytologisk makt, eller et tema. Sist blotet vi til arne-ilden i forbindelse med Eldbjørgdagen på primstaven.

2014-01-18 20.51.42

Blotet starter med en velysning der plassen blir markert som et hellig sted og bålet tennes, Guder og makter påkalles på ulikt vis, bl.a. med lesing av gamle myter og kvad. I dette tilfellet en besvergelse fra Seljord fra 1700-tallet. For anledningen hadde vi også veldig mange både fakkelbokser og håndfakler. Deretter ofres det, ofte alkoholholdig drikke. Deltakerne ofrer til sine favorittguder for hjelp i aktuelle situasjoner, eller for å takke. Under skålerunden sendes en bolle eller horn med mjød rundt, og alle skåler til det som er viktig for dem og til folk som fortjener en hyllest. Når seremonien er ferdig går vi inn og holder gilde med mat, drikke, og godt selskap rundt bordet.

Det å gjøre et slikt ritual, gang på gang, til faste tidspunkt året igjennom, år etter år, er med på å sette mitt liv, min hverdag og min verden inn i en fast ramme. Hva har skjedd i livet og i min families situasjon siden vi stod her sist, eller for et år siden? Hva har skjedd i mine venners liv? Både i offeret og skålene deler vi jo drømmer og utfordringer, sorg og glede over både tapt og nytt liv og nye muligheter med hverandre. Det er langt mindre mystisk og oppstyltet enn man kan få inntrykk av  gjennom filmer og TV-serier, og diverse blot på markeder, men desto viktigere og mer personlig for den enkelte.

img_3506-1

Jeg har lyst til å understreke at det å være moderne hedning og åsatruer ikke er det samme som å være fritidsviking eller reenacter der man driver med levende historieformidling. Åsatrua er en religion (eller hva man foretrekker å kalle det) med ritualer som er meningsbærende for folk i dag, mens min deltakelse på viking- og middelaldermarkeder handler om interesse for kulturhistorie og bevaring av gamle håndarbeidsteknikker, samt en fetisj for ekstremcamping som krever skapbil.
Ingen av gruppene liker å bli forvekslet med den andre, og selv om noen holder på med begge deler, er det best å holde de to gruppene fra hverandre. Bål, drikke og sene sommerkvelder er ellers en fellesnevner.

img_2692-1

For snart to år siden startet en spennende prosess. En nær venninne fikk tilbud om å kjøpe et leirsted i Trysiltraktene og lurte på om jeg ville være med å få det til. Etter ni måneder med hardt arbeid og mye planlegging kjøpte vi stedet. Bifrost eier halvparten, og syv private aksjonærer, bl.a. jeg og min samboer, eier en del hver. Idavollen tingsted ble etablert, og en mangeårig drøm blant hedningene om å eie egen eiendom var realisert. Min families drøm om hytte nær et skianlegg var også plutselig blitt virkelig, mye tidligere, til en helt annen pris, og ikke minst av en helt annen størrelse enn vi noen sinne hadde kunnet forestille oss i våre villeste drømmer. Resten av den historien kommer senere, men om noen er interessert i å leie et digert hus med 40 sengeplasser en halvtime fra Trysilbakken er det bare å si ifra. Vi håper spesielt at andre grupper som også sliter med å finne egna steder kan ha glede av dette huset.

img_2855-1
Kveld over Osensjøen. Idavollen ligger på høyre side.

Åsatrua og Bifrost har altså vært en viktig del av livet hele mitt voksne liv. Det har gitt meg et enormt nettverk av herlige mennesker og gode venner, mange spennende opplevelser og ikke minst nyttig erfaring innen et utall områder. Jeg nevner i fleng administrasjon, markedsføring, eventgjennomføring, juss, data, psykologi, religionspolitikk, og prosjektledelse. Kreative uttrykk innen både tekstforfatting, ritualkoreografi, mjødbrygging og quiz-laging har det også vært, samt fordypning i mytetolkning, norrønt språk og internasjonal åsatru. Et mellomfag i religionshistorie og nyreligiøsitet fra 18 år tilbake har kommet godt med. Ikke minst har jeg fått spesialkompetanse i kunsten å gjete katter. Å få en gjeng annerledestenkende individualister til å dra i samme retning er nemlig lettere sagt enn gjort…

2014-04-12 19.56.59
Heimdall var med på sitt eget blot.

Moroa, og mitt bidrag til utvikling av en moderne åsatru for fremtiden, er langt fra over. Med et digert hus å slå seg løs i, hvor vi kan arrangere samlinger, foredragseminar , workshop, fester og annen moro, står en ny æra for døra. Historien har bare så vidt begynt, og framtiden ser helt eventyrlig ut!

img_5471

 

Tigergardiner

Det hender det dumper et og annet interiør innlegg herfra også, og det er ikke det første gardininnlegget her.

Guttungen trengte nye gardiner på soverommet, og skulle få velge stoff selv. Eneste kravet var at de var mørke og ikke slapp inn lys, slik de fleste gardiner med påtrykte barnemotiver gjør.

På Stoff og stil var det ingen tvil. Tigergardiner er stil!

Gardinbåndet på baksiden er gjenbruk fra noen loppisgardiner. Da jeg synes det er tungt å hente frem symaskinen, ble de sydd for hånd.

img_4829.jpg

Høsten jeg vasket takstein

Som glade huseiere av et gammelt hus er det ikke lite man har å henge fingrene i.

Da det i fjor vinter hang en istapp på fire meter ned fra det ene mønet, med en øvre diameter som brystet til en velvoksen kar, var det med beven vi i høst åpnet taket for å inspisere årsaken til varmelekasjen. Utover fravær av isolasjon, sånn bortsett fra banankasser og sagflis da, var det heldigvis ingen store problemer.

Vi hadde diskutert å kjøpe nye takstein, men da min kjære forhandler murimpregneringsprodukter, og solcelletakstein til en billig penge neppe er så langt inn i fremtiden, tok vi det miljøvennlige valget å vaske, rense og impregnere steinene som nok er av en anstendig alder, men som glatt holder noen tiår til med litt kjærlig behandling.

Det ble min jobb, så i høst har jeg sitti med en fantastisk utsikt, stålbørste, malekost med soppdrepende middel, og børstet, vasket og behandlet nærmere 500 takstein.

Jeg har akt meg rundt på taket som en sel med hjertet i halsen for å komme opp og ned og  nok vært et syn for guder, mens gubben og katten spretter rundt som fjellgeiter på det samme taket.

Gubben har gjort hovedjobben, mens jeg har rydda og kappet gammelt rupanel opp til opptenningsved.

Nå kan vinteren bare komme, vi er klare!

Jevndøgnskake og andre søndagsprosjekter

En søndag uten avtaler betyr ikke en kjedelig søndag, å nei!
En stille søndagsmorgen ble brukt til å skru sammen gårsdagens IKEAinvestering, en hylle med esker til leker og elektroniske greier. Det førte igjen med seg en elektronisk opprydning og en bærepose med ledninger til resirkulering.
Hylla er også en ølbenk til kjæresten, da ballansering av ølbokser på sofaens armlene av erfaring  ikke alltid er vellykket.

IMG_2336.JPG
Da samboeren har påtatt seg den macho jobben det er å kløyve veden for hånd, er det min jobb å stable.
En kikk i boka «Hel ved» gav noen tips. Står dette til godkjent? Den ukløyva kubbehaugen tilsier at det blir mer ved å stable før vinteren. Da skal jeg lage sånne fancy hjørner som i boka.
Pus hjalp også til.

IMG_2326.JPG

IMG_2329.JPG
Høst i huset.

IMG_2314.JPG

IMG_2310.JPG
Midt i all stablinga glemte jeg bacon- og brokolipaien i ovnen, så det som skulle være den ultimate «sesåflinkhusmorjeger»-middagen ble ingen stor suksess.

IMG_2335.JPG

Squashkake med squash fra hagen, årets eneste egenproduserte grønnsak (i entall), ble derimot veldig vellykka.
Det er et par dager til jevndøgn, men det er fint med en grunn til å bake kake.

IMG_2334.JPG

IMG_2266.JPG

IMG_2267.JPG
Squashkaka er en nær slektning av gulrotkaka, og med en runde smør eller ostekrem på toppen kan det ikke bli bedre.
Det går en stund mellom kakeoppskrifter på denne siden men her er squashkakeoppskrifta mi.

Ingredienser:
2 dl olje
250 g sukker
3 egg
2 ts vaniljesukker
2 ts kanel
1 ts natron
350 g hvetemel
400 g squash

Fremgangsmåte:
Pisk sammen egg, sukker og olje med en stålvisp. Rør inn vaniljesukker, kanel og natron. Ha så inn hvetemelet og rør til deigen er jevn. Bland til slutt inn grovt revet squash (se tips).

Ha deigen i en rund kakeform (24 cm i diameter) med bakepapir i bunnen. Stek kaken på rist midt i ovnen ved 180°C i 50 min (sjekk med kakenål at kaken er gjennomstekt).

Regnet satte en brå stopper for videre utendørsplaner, så bikja og ungen fikk begge en runde i dusjen. Badet ble vaska da alt allikevel var gjennomvått. Bikja synes ikke det er noe stas å bli bada.

IMG_2331.JPG
Gårsdagens IKEAtur medførte at jeg endelig fikk oppfylt en gammel drøm.
Luddeskinn på tilbud! 5 lysebrune skinnfeller ble med hjem og skal settes sammen til en diger sovefell til kalde sommernetter i vikingtelt. Gleder meg!

IMG_2338.JPG

Nok en effektiv onsdag

Onsdager later til å være særs effektive dager i det Lille røde huset i skogen, og ekstra gøy er det jo å kunne skryte av det i blogg med bilder.

En tur på åkern der kornet ble treska for en ukes tid siden, resulterte i to ikeabagger med halm, som skal blandes i komposten iløpet av vinteren,

IMG_2140.JPG

Pengeplanta ble pottet om. Jeg håper omsorgen vil gi seg utslag i bedre økonomi fremover.

IMG_2132.JPG

Skoldet mitt, som faktisk har blitt brukt litt i det siste, fikk festa reimene med nye skruer med skiver på. Håper de holder denne gangen.

IMG_2134.JPG

Vikingskoa ble fettet

IMG_2133.JPG

og dagens store prosjekt, rydding av carporten ble påbegynt. Når man bor midt i en byggeplass er det ikke til å komme unna at det blir mye greier, men så ille trenger det ikke være.

Før:

IMG_2135.JPG  IMG_2137.JPG

Etter:

IMG_2144.JPG

Symaskina stod fremme, og det indiske stoffet ble endelig kantet. Et av helgas loppisfunn, en intens duk, fikk samme behandling.

IMG_2145.JPG

På leiting etter teip fant jeg plutselig en stoffsnor, som passet perfekt til Andors gamle lue, som har ligget i reprasjonshaugen i over et år. Siden symaskina stod fremme var det fort gjort.

IMG_2146.JPG

Bilder ble hengt opp i lesekroken, og det prosjektet kunne endelig erklæres for avsluttet. (egen bloggpost)

Og til slutt: bytte av lyspære i gangen oppe. Da  man ser rett ned trappa fra toppen av krakken krever det litt mer guts enn man nødvendigvis har til enhver tid.  .

IMG_2150.JPG

Samboeren min er ikke så værst flink han heller da:

IMG_2141.JPG

Studiehjørne og rotebod

Første skritt i jobben med å forberede det nye studiehjørnet var å rydde opp i roteboden.

Deretter kunne hylla i gangen tømmes og bøker og papirer få plass i boden, hylla flyttes og gjøre plass til et nytt skrivebord der mine gamle datahøytaler komme til verdighet igjen.

Før:

IMG_1819 IMG_1818

Etter:

IMG_2027  IMG_2028

Gangen før:

IMG_2023

Etter:

IMG_2029  IMG_2030

Og ferdig:

Litt gudommelig inspirasjon er aldri feil:
Durga som slåss med demoner, mine heter «disiplin» og «programering»
Shiva som favner universet i sin ene hånd, Og Odin som skuer ut over verden, på jakt etter mere kunnskap.

Den retro gamle skolestolen ble byttet ut med noe mere rumpevennlig.

IMG_2149.JPG IMG_2147.JPG

Småplukkdagen

I dag har jeg gjort ferdig en masse småprosjekter, flere som ble påbegynt i helga.

Som dere kanskje husker plantefarget jeg et stykke ullstoff med kastanjer i fjor. Da jeg ikke synes fargen var mettet nok, overfarget jeg den med johannesurt som jeg samlet og tørket for noen uker siden. Stoffet ble beiset på søndag, og i går kveld lagt i det varme fargebadet. I dag hang jeg det opp ute, og det ligger ann til å ha fått en mer gulbrun, og mer mettet farge, som jo var hensikten.

En stor firkantet kurv kjøpt på loppis i helga,  med litt ødelagt håndtak, ble limt.
Det skal bli matkurv når jeg drar i viking neste sommer.

IMG_1898.JPG

Jeg har endelig grusa hullene i veien.

Fjorårets eplvin ble en dundrende suksess. Naboen fikk besøk i går, og og fikk en flaske vin mot at jeg får plukke så mye epler jeg vil. Jeg trenger to fulle grønne bama-kasser, så jeg tar alt jeg får klørne i. Kanskje det blir litt eplemos også?

IMG_1923

På gruseturen fant jeg en lenger pinne til å henge lyktene på uteplassen i.
Det viste seg at den nye pinnen heller ikke var lang nok. Så jeg flytta stauren i stedet for.
Jeg flytta den selvfølgelig akurat litt for kort, og måtte skru fast pinnen for sikkerhets skyld. Det blei bra.IMG_1925.JPG

Siden det er midten av august er det kanskje på tide å få gjort noe med vårens prosjekt; kjøkkenhagen. På søndag dro jeg frem den skumle jordfreseren som bråker noe helt utrolig, men den startet ikke. Jeg endte med å spa-vende et stykke tilsvarende en pallekarm, og rense det for planter og røtter.
I dag sådde jeg halvparten av vaid-frøene mine, ut i fra forestillingen at plantene slipper frøene på denne tiden av året. Ikke sikker på om teorien holder stikk, så til våren skal jeg så den andre halvparten, så får vi se.
Vaid er en plante som gir en blåfarge beslektet med indigo.IMG_1929.JPG

Urtebeddet fikk seg en liten luking. Rosmarinpotten som har stått og vannsmektet i kjøkkenvinduet i flere måneder ble plantet ut, og et par myntekvister ble med inn til kveldens te.IMG_1930.JPG

Ikke værst innsats på en vanlig onsdag altså!