Kjøkkenhagen – Silje setter i gang

Plommesyltetøy som manna fra himmelen

Noen ganger går ting litt over styr, som da jeg skulle lage plommesyltetøy…

Jeg har en jobb som tillater sprell på kjøkkenet i arbeidstiden, og jeg tenkte å lage litt plommesyltetøy til både meg selv og boligen jeg jobber i. Jeg pakket et kilo sukker, et par poser certo syltepulver (konserverings- og fortykningsmiddel) og div krydder, samt fem tomme syltetøyglass før jeg dro på jobb, og stoppet innom mine foreldre for å ta med noen victoriaplommer fra plommetreet i hagen på veien.

Treet bugnet som jeg aldri har sett et plommetre bugne før, og bakken var dekket med overmodne plommer. Det var bare å plukker never fulle av de søteste, modneste og mest smakfulle plommene jeg har spist i mitt liv.

For å være ærlig gikk det nok en sikring i hodet mitt, og jeg dro derifra med to fulle bæreposer, nærmere 10 kilo…

Da jeg kom på jobb var det bare å sette i gang. Med så mye plommer og et godt utvalg i div krydder var det bare å være kreativ. Utfordringen var å skaffe nok glass og sukker. Det var søndag så butikken var stengt. Jeg dykket ned i diverse glasskonteinere og fikk hjelp av kolleger, slektninger i nabolaget samt andre ansatte som stilte opp, og fikk til slutt samlet sammen nok både sukker og glass til at jeg ikke trengte å kaste noen plommer iallefall. Noen av glassene ble riktignok uten certo, og ble litt tynne i konsistensen, men det finnes større problemer i verden.

Det blei nesten 30 glass syltetøy. Noen med smak av rålakris, noen med stjerneanis og kanel, noen med vanilje og kanel, noen med bare vanilje, og ikke minst, noen med rester av sprit og spritkirsebær fra et glass jeg hadde stående.

Det ble det beste syltetøyet jeg har laget i mitt liv, og kollegaen og jeg satt på kvelden og spiste det med skje rett fra skåla i ren ekstase.

Årets eplehøst

Årets eplehøst ble ikke mye å skryte av.

Noen hadde vært ute med beskjæringssaksa alt for seint, så jeg har ingen andre å skylde på heller («noen» er da selvsagt meg selv) . Det holder til en eplekake eller to da 🙂

Gresskarpannekaker

Uventet middagsbesøk gav anledning til å prøve nye oppskrifter og få gjort noe med gresskaret jeg hadde liggende.

Dette var et grey-gresskar. Jeg bruker sjelden halloweengresskar da de nesten ikke smaker noe.

Servert med hjemmelaget blåbærsyltetøy , villbringebærsyltetøy og jordbær-rabarbrasyltetøy, samt granskuddsirup, alt plukket og laget her i huset i sommer, gikk de ned på høykant hos både store og små.

Oppskrift:
3 dl. revet gresskar
2,5 dl. sammalt hvetemel
2 egg
3 dl. kulturmelk
2 ts. bakepulver
1 ts. natron
Krydder: kanel, ingefær, nellik, kardemomme. 2-3 ts. av de to første, ca. 1 ts. av de to siste. Ikke vær redd for å ta i, det er da det blir godt.
Stekes i smør i steikepanna.

Jevndøgnskake og andre søndagsprosjekter

En søndag uten avtaler betyr ikke en kjedelig søndag, å nei!
En stille søndagsmorgen ble brukt til å skru sammen gårsdagens IKEAinvestering, en hylle med esker til leker og elektroniske greier. Det førte igjen med seg en elektronisk opprydning og en bærepose med ledninger til resirkulering.
Hylla er også en ølbenk til kjæresten, da ballansering av ølbokser på sofaens armlene av erfaring ikke alltid er vellykket.

Da samboeren har påtatt seg den macho jobben det er å kløyve veden for hånd, er det min jobb å stable.
En kikk i boka «Hel ved» gav noen tips. Står dette til godkjent? Den ukløyva kubbehaugen tilsier at det blir mer ved å stable før vinteren. Da skal jeg lage sånne fancy hjørner som i boka.
Pus hjalp også til.

Høst i huset.

Midt i all stablinga glemte jeg bacon- og brokolipaien i ovnen, så det som skulle være den ultimate «sesåflinkhusmorjeger»-middagen ble ingen stor suksess.

Squashkake med squash fra hagen, årets eneste egenproduserte grønnsak (i entall), ble derimot veldig vellykka.
Det er et par dager til jevndøgn, men det er fint med en grunn til å bake kake.

Squashkaka er en nær slektning av gulrotkaka, og med en runde smør eller ostekrem på toppen kan det ikke bli bedre.
Det går en stund mellom kakeoppskrifter på denne siden men her er squashkakeoppskrifta mi.

Ingredienser:
2 dl olje
250 g sukker
3 egg
2 ts vaniljesukker
2 ts kanel
1 ts natron
350 g hvetemel
400 g squash

Fremgangsmåte:
Pisk sammen egg, sukker og olje med en stålvisp. Rør inn vaniljesukker, kanel og natron. Ha så inn hvetemelet og rør til deigen er jevn. Bland til slutt inn grovt revet squash (se tips).

Ha deigen i en rund kakeform (24 cm i diameter) med bakepapir i bunnen. Stek kaken på rist midt i ovnen ved 180°C i 50 min (sjekk med kakenål at kaken er gjennomstekt).

Regnet satte en brå stopper for videre utendørsplaner, så bikja og ungen fikk begge en runde i dusjen. Badet ble vaska da alt allikevel var gjennomvått. Bikja synes ikke det er noe stas å bli bada.

Gårsdagens IKEAtur medførte at jeg endelig fikk oppfylt en gammel drøm.
Luddeskinn på tilbud! 5 lysebrune skinnfeller ble med hjem og skal settes sammen til en diger sovefell til kalde sommernetter i vikingtelt. Gleder meg!

Småplukkdagen

I dag har jeg gjort ferdig en masse småprosjekter, flere som ble påbegynt i helga.

Som dere kanskje husker plantefarget jeg et stykke ullstoff med kastanjer i fjor. Da jeg ikke synes fargen var mettet nok, overfarget jeg den med johannesurt som jeg samlet og tørket for noen uker siden. Stoffet ble beiset på søndag, og i går kveld lagt i det varme fargebadet. I dag hang jeg det opp ute, og det ligger ann til å ha fått en mer gulbrun, og mer mettet farge, som jo var hensikten.

En stor firkantet kurv kjøpt på loppis i helga, med litt ødelagt håndtak, ble limt.
Det skal bli matkurv når jeg drar i viking neste sommer.

Jeg har endelig grusa hullene i veien.

Fjorårets eplvin ble en dundrende suksess. Naboen fikk besøk i går, og og fikk en flaske vin mot at jeg får plukke så mye epler jeg vil. Jeg trenger to fulle grønne bama-kasser, så jeg tar alt jeg får klørne i. Kanskje det blir litt eplemos også?

På gruseturen fant jeg en lenger pinne til å henge lyktene på uteplassen i.
Det viste seg at den nye pinnen heller ikke var lang nok. Så jeg flytta stauren i stedet for.
Jeg flytta den selvfølgelig akurat litt for kort, og måtte skru fast pinnen for sikkerhets skyld. Det blei bra.

Siden det er midten av august er det kanskje på tide å få gjort noe med vårens prosjekt; kjøkkenhagen. På søndag dro jeg frem den skumle jordfreseren som bråker noe helt utrolig, men den startet ikke. Jeg endte med å spa-vende et stykke tilsvarende en pallekarm, og rense det for planter og røtter.
I dag sådde jeg halvparten av vaid-frøene mine, ut i fra forestillingen at plantene slipper frøene på denne tiden av året. Ikke sikker på om teorien holder stikk, så til våren skal jeg så den andre halvparten, så får vi se.
Vaid er en plante som gir en blåfarge beslektet med indigo.

Urtebeddet fikk seg en liten luking. Rosmarinpotten som har stått og vannsmektet i kjøkkenvinduet i flere måneder ble plantet ut, og et par myntekvister ble med inn til kveldens te.