Blot og Bifrost

Det er ingen hemmelighet at kvinnen bak denne bloggen tilhører en av de mindre kjente religionene i dette landet; åsatrua. En ny religion inspirert av mytologi og kult i norrøn tid, oppdatert og tilpasset et liv i Norge i det 21. århundrede. Den faller pent inn i kategorien «new religious movements» der individualitet, frihet og personlig forhold til det guddommelige er sentralt, og der dogmer er særdeles lite populært.

I de fleste av verdens religioner er selve troen marginal, det er handlingene som teller. Men ettersom kristendommen har vært malen på hvordan en religion skal være, er det en forventning om at tro skal være viktig i vår kultur. Det kan derfor virke litt rart, men for meg er altså tro ganske uinteressant, det er den rituelle handling, blotet, som betyr noe.

2013-06-02 21.03.28-1

Jeg skjønte at åsatrua var greia for meg allerede i 1997, og har vært medlem i det registrerte trossamfunnet Åsatrufellesskapet Bifrost siden 1998. Samfunnet ble godkjent i 1996, og har ca 450 medlemmer, og ca. 11 blotslag. Det har vært 21 spennende og lærerike år, og jeg har hatt mange verv i organisasjonen i løpet av denne tiden. Spesielt viktig var vervet som høvding i perioden 2006-2009, en av de virkelig store livserfaringene mine.

img_5180-1

Som utenrikskontakt har jeg reist mye utenlands gjennom mange år, og vært med på å bygge opp et internasjonalt nettverk av  inkluderende åsatruorganisasjoner som tar avstand fra rasisme og koblingen mellom religion og opphav. Det har vært veldig lærerikt, og gitt meg mange venner rundt omkring og et godt perspektiv på åsatruas mangfoldige uttrykk.

Disse vervene og andre ansvarsområder har vært både til gleder og frustrasjoner som i alt annet organisasjonsliv, men det viktigste er at det har vært veldig veldig moro og lærerikt!

2015-10-06 18.12.53Da jeg flytta inn i Det lille røde huset i skogen i 2011, var det å starte et blotslag og blote på bålplassen i min egen hage et stort ønske.

Et blot er en offerseremoni der man knytter kontakt med guder, naturen, seg selv og sitt eget liv og finner seg til rette i både samfunnet og i selve universet. For meg er det iallefall sånn. Etter å ha drevet rundt mellom ulike blotslag i en årrekke, var det å gjøre noe eget, til faste tidspunkter, hjemme hos meg selv et stort behov. Jeg begynte i det små, med noen få venner på besøk, og var klar på at dette var noe jeg gjorde for min egen del, ikke for å få besøk eller lage fest, for noen ganger var vi veldig få.

img_5010-1-e1549708577666.jpgFor et par år siden skjedde det noe. Folk begynte å komme. Fra Oslo, og Akershus samkjøre folk og kom strømmende til. Nye Bifrostmedlemmer fra Drammen og Vestfoldtraktene fant seg til rette og følte seg velkommen, og i det siste har en liten delegasjon fra Sørlandet funnet at en flere timers biltur til mitt lille hus i skogen er verd turen. Til vinterblotet måtte vi kjøpe nytt spisebord for å få plass til alle. Heldigvis var det et 18-mannsbord, men det var fortsatt noen som måtte sitte i salongen. Det er ikke for ingenting jeg kaller huset vårt lite , for stua er virkelig ikke så stor. For et privilegium!

Mimameid som blotslaget heter, er et annet navn på verdenstreet Yggdrasil. Vi pleier å holde blot tre ganger i året.

  • Høstblot i midten av oktober, i moderne tid kalt vinternetter da man snur primstaven til vintersiden. På Island holdt man diseblot på denne tiden.
  • Midtvintersblot i midten av januar da den førkristne julefeiringa ble holdt, også  kjent som Hokunatt og Torreblot.
  • Vårblot eller seiersblot i midten av april, også kalt sommermål da man snudde primstaven til sommersiden.
  • En periode prøvde vi også å holde et midtsommerblot midt i juli, også kjent som gammel midtsommer, men med alle vikingmarkedene har dette dessverre ikke vært så lett. Det skal være hyggelig å blote, ikke stress og mas.
img_4944-1
Frøy og Tor-statuer, fra utstillingen «Hovet i Hof» sommeren 2018. Kunstnere og treskjærere: Are Pedersen, Kim Hjardar og Steinal Wall

Blotet er ofte rettet til en bestemt guddom eller annen mytologisk makt, eller et tema. Sist blotet vi til arne-ilden i forbindelse med Eldbjørgdagen på primstaven.

2014-01-18 20.51.42

Blotet starter med en velysning der plassen blir markert som et hellig sted og bålet tennes, Guder og makter påkalles på ulikt vis, bl.a. med lesing av gamle myter og kvad. I dette tilfellet en besvergelse fra Seljord fra 1700-tallet. For anledningen hadde vi også veldig mange både fakkelbokser og håndfakler. Deretter ofres det, ofte alkoholholdig drikke. Deltakerne ofrer til sine favorittguder for hjelp i aktuelle situasjoner, eller for å takke. Under skålerunden sendes en bolle eller horn med mjød rundt, og alle skåler til det som er viktig for dem og til folk som fortjener en hyllest. Når seremonien er ferdig går vi inn og holder gilde med mat, drikke, og godt selskap rundt bordet.

Det å gjøre et slikt ritual, gang på gang, til faste tidspunkt året igjennom, år etter år, er med på å sette mitt liv, min hverdag og min verden inn i en fast ramme. Hva har skjedd i livet og i min families situasjon siden vi stod her sist, eller for et år siden? Hva har skjedd i mine venners liv? Både i offeret og skålene deler vi jo drømmer og utfordringer, sorg og glede over både tapt og nytt liv og nye muligheter med hverandre. Det er langt mindre mystisk og oppstyltet enn man kan få inntrykk av  gjennom filmer og TV-serier, og diverse blot på markeder, men desto viktigere og mer personlig for den enkelte.

img_3506-1

Jeg har lyst til å understreke at det å være moderne hedning og åsatruer ikke er det samme som å være fritidsviking eller reenacter der man driver med levende historieformidling. Åsatrua er en religion (eller hva man foretrekker å kalle det) med ritualer som er meningsbærende for folk i dag, mens min deltakelse på viking- og middelaldermarkeder handler om interesse for kulturhistorie og bevaring av gamle håndarbeidsteknikker, samt en fetisj for ekstremcamping som krever skapbil.
Ingen av gruppene liker å bli forvekslet med den andre, og selv om noen holder på med begge deler, er det best å holde de to gruppene fra hverandre. Bål, drikke og sene sommerkvelder er ellers en fellesnevner.

img_2692-1

For snart to år siden startet en spennende prosess. En nær venninne fikk tilbud om å kjøpe et leirsted i Trysiltraktene og lurte på om jeg ville være med å få det til. Etter ni måneder med hardt arbeid og mye planlegging kjøpte vi stedet. Bifrost eier halvparten, og syv private aksjonærer, bl.a. jeg og min samboer, eier en del hver. Idavollen tingsted ble etablert, og en mangeårig drøm blant hedningene om å eie egen eiendom var realisert. Min families drøm om hytte nær et skianlegg var også plutselig blitt virkelig, mye tidligere, til en helt annen pris, og ikke minst av en helt annen størrelse enn vi noen sinne hadde kunnet forestille oss i våre villeste drømmer. Resten av den historien kommer senere, men om noen er interessert i å leie et digert hus med 40 sengeplasser en halvtime fra Trysilbakken er det bare å si ifra. Vi håper spesielt at andre grupper som også sliter med å finne egna steder kan ha glede av dette huset.

img_2855-1
Kveld over Osensjøen. Idavollen ligger på høyre side.

Åsatrua og Bifrost har altså vært en viktig del av livet hele mitt voksne liv. Det har gitt meg et enormt nettverk av herlige mennesker og gode venner, mange spennende opplevelser og ikke minst nyttig erfaring innen et utall områder. Jeg nevner i fleng administrasjon, markedsføring, eventgjennomføring, juss, data, psykologi, religionspolitikk, og prosjektledelse. Kreative uttrykk innen både tekstforfatting, ritualkoreografi, mjødbrygging og quiz-laging har det også vært, samt fordypning i mytetolkning, norrønt språk og internasjonal åsatru. Et mellomfag i religionshistorie og nyreligiøsitet fra 18 år tilbake har kommet godt med. Ikke minst har jeg fått spesialkompetanse i kunsten å gjete katter. Å få en gjeng annerledestenkende individualister til å dra i samme retning er nemlig lettere sagt enn gjort…

2014-04-12 19.56.59
Heimdall var med på sitt eget blot.

Moroa, og mitt bidrag til utvikling av en moderne åsatru for fremtiden, er langt fra over. Med et digert hus å slå seg løs i, hvor vi kan arrangere samlinger, foredragseminar , workshop, fester og annen moro, står en ny æra for døra. Historien har bare så vidt begynt, og framtiden ser helt eventyrlig ut!

img_5471

 

En blodig affære

I våres fikk familien vår i Islandveien 24 en gjeng islandhønskyllinger som har gjort livet i det lille røde huset i skogen enda triveligere, der de har hønset rundt på tunet og drevet med hva det nå egentlig er høner driver med.

I det siste har de blitt kjønnsmodne, og det har vært mye drama. Unghønene har vært bra lei gjengen av unghaner som har gjort livet surt for resten av flokken. Nå skulle de til pers. 4 haner mistet hodet, og ble deretter flådd.

Vi tok den lette versjonen og skar ut lår og brystfiletter, og slapp unna styret med innvoller og ribbing.

Vega synes det var utrolig spennende og tygget lenge og fornøyd på hodene.

De fineste fjærene og klørne skal brukes til noe kreativt, og kjøttet blir cock aux vin og tilberedes i römertopf.

Hønene har så vidt begynt å legge egg, så nå blir det endelig egne egg på maten.

Blodige bein

Folkeopplysning om fett

Denne teksten postet jeg på facebookveggen min i mars 2017 for å bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om en svært vanlig og dessverre lite kjent sykdom, lipødem.

Nålebundne pussyhatter

I våres var det en politisk bevegelse i USA mot fraværet av kvinner i politiske verv i den nye Trumpadministrasjonen, og spesielt mot presidenstens holdninge til kvinner. Dette ble market med store demonstrasjoner der man hadde på seg såkalte pussyhats, rosa hjemmestrikkede luer.

Jeg ville gjerne være med, men gjøre min egen vri og nålebinde luer som også kunne fungere til viking. Garnkurven min hadde et særdeles dårlig utvalg i rosa, så jeg måtte kombinere med andre farger.

«Ørene» er ikke spesielt fremstående, da mønsteret helt enkelt er en rett hylse som er sydd igjen på toppen, og ikke tatt inn som en lue vanligvis er.

image2

image3.jpg

 

Fullført bachelor. Jeg klarte det!

Denne bloggen handler ikke bare om ting jeg setter i gang med, men heldigvis også om det jeg blir ferdig med.

For tre år siden skrev jeg denne blogposten om at jeg hadde kastet fast jobb, økonomisk sikkerhet, frykt og masse annet rart overbord for å følge drømmen om en skikkelig utdannelse. I vår ble jeg ferdig med en bachelor i IT, og kan nå kalle meg interaksjonsdesigner og frontendutvikler.

Tre år med daglig pendling til Oslo fra Sande. NSB i regn og slaps, sol og snø. Overfylte dager med lydbok på øret, trøtte dager med canycrush, og inn i mellom dager med PCen på fanget og produktiv innsikt mens landskapet suser forbi.
Til en skole der alle var yngre enn meg. Der unggutter kom rett fra videregående og kunne alt om dataspill. En skole med 13% jenter, med en langt høyere gjennomsnittalder enn gutta. Jenter med stålvilje, ambisjon, motivasjon og fokus. Vi fant hverandre fort, og hjalp hverandre. -det var noen gutter også da- i gruppearbeid, kollokviegrupper, chat i sene nattetimer, med tastaturer våte av frustrasjonstårer, mens vi lære objektorientert programmering, binærregning, Javascript, PHP, HTML, CSS, bokstavkombinasjoner jeg før bare hadde lest på bokrygger i dataavdelinga på bokhandelen, og jeg har lurt på hva det handlet om, denne magiske verdenen av kode og logikk, som man trengte en nøkler for å skjønne. Endelig er jeg også initiert i programeringslogikkens mysterier. Public static void main(String[] args) er en meningsbærende setning, og headerseksjonen i et html-dokument fullt av nyttig info. Selve Internettet er dissekert ned i sine minste bestanddeler, og jeg kan ikke lenger bruke en nettside uten å vurdere brukervennlighet og menyarkitekturen. Nesten halvparten av studentene falt fra det første året. Det er visst helt vanlig. Jeg holdt!

Tre år med uendelige timer i frustrasjon mens hjernen kjemper innbitt for å lage nye koblinger så ting gir mening og mysteriet åpenbarer seg. Øyeblikk med en enorm mestringsfølelse når koden faktisk kjører og resultatet blir det man ville ha, og man er Mistress of the universe! Når ord og begreper faller på plass og avslører strukturer og forklarer verden, istedenfor å bare gjøre den vanskeligere. Noe pugging har det også vært, av begreper innen bedriftpsykologien, forkortelser i TCP/IP modellen, og navn på hardwarekomponenter. Jeg kunne det når det gjaldt, og prinsippene bak ligger fortsatt der et sted. Ikke minst har har jeg kræsja juleforberedelsene til et vennepar hele tre år på rad for å få hjelp med eksamen, av verdens beste datapedagog. Er deg evig takknemmelig.

Det har vært mange morsomme skoleoppgaver. Jeg har designet brukerdisplayet på en drømmemaskin, laget lokalarrangementsmodul for FINN.no, effektevaluert Røde Kors’ nettsider og Dyrevernaliansens sosiale medierstrategi, planlagt app for å motivere barn til å lese flere bøker, analysert Ted Talks ut i fra et Lacansk ødipuskompleksperspektiv (serr), laget adventstake med Javascript der adventslysene til min store fortvilelse bare ville brenne oppover, og laget app med backendfunksjonalitet der man ved å taste inn et stedsnavn viste lengde og breddegrad og en pil på et kart. De mest spennende oppgavene hadde vi siste semester, der jeg i forskningsmetodefaget undersøkte folks tidsopplevelse under Facebookbruk, og fant at man i gjennomsnitt både satt dobbelt så lenge som man planla og sitte, og satt dobbelt så lenge som man trodde man hadde sittet. Skremmende.
Ikke minst hadde jeg en veldig spennendebacheloroppgave, der vi i samarbeid med Sykehuspartner på Skøyen laget en løsning til Spesialsykehuset for Epilepsi som testet pasienters reaksjonsevne mens de hadde epileptisk aktivitet i hjernen tilkoblet EEG.

Det har vært tre år der jeg lærte utrolig mye om min egen disiplin, vilje, evne til å prioritere og om min utholdenhet. Jeg hadde deltidsjobb både på Unicornis etter skoletid og jobbet på Amedia i alle feriene, brukte kveldene, spesielt om våren til å safte, salte, og ramsløke og brukte helgene til å selge produktene, I tillegg til pendling, hente og levere barn i barnehage, lekser og skoleoppgaver, og som denne bloggen bærer vitne om har jeg jo fått gjort litt av hvert annet også. Nå er jeg endelig i mål, og kan med stor trygghet si til fremtidige arbeidsgivere at jeg er et skikkelig arbeidsjern som ikke gir meg før jeg er i mål. Tre år som også har vist meg at jeg har en samboer jeg kan regne med, og som stiller opp i tykt og tynt.

I tillegg har jeg blitt enda flinkere til å leve økonomisk, gjenbruke, reparere, utnytte, låne og ta med matpakke og termokopp.

Karakterene da, led de under dette presset? Med en stor overvekt av B’er er i hvert fall jeg svært fornøyd, selv om karakterer stod langt nede på prioriteringslista. Pri 1. var å bestå i alle fag så studielånet ikke stoppet opp, (og med den hyggelige bivirkningen av å gjennomføre på normert tid gir større omgjøring av stipend til lån.) Pri 2. var å passe på psyken min så jeg ikke ble syk, det ville vært katastrofe. Pri 3. å lære det jeg trengte for å kunne gjøre en god jobb etterpå, og først på pri 4. kom gode karakterer. Siden jeg for såvidt er som en pitbull når jeg først har bestemt meg for å skjønne noe, og ikke slippe taket før jeg gjør det er det ikke så rart at karakterene er gode, men det har altså ikke stått på topp 3 lista. Motiverende har karakterene selvfølgelig vært da.

I løpet av disse tre åra har jeg også blitt operert og gått ned tredve kilo, samboeren har pusset opp store deler av huset, jeg har oppdaget at jeg har en kronisk sykdom i fettvevet og som følge av det lagt om til et lavkarbokosthold, vi har mistet en høyt elsket hund og fått en flokk høner, Andor har blitt stor gutt, jeg har ryddet huset systematisk etter Konmari-metoden, vi har hatt det fullt av folk til blot fire ganger i året, og i januar begynte jommen prosessen med å kjøpe et helt leirsted i Trysil. Dessuten går jeg på mindfullnesskurs, og har begynt å meditere. Egentlig er jeg litt skuffa over at jeg ikke har fått lest flere bøker eller får trent jevnlig, men når jeg ser hva jeg har skrevet over er det kanskje ikke så rart allikevel. Vet ikke hvor jeg får all energien fra, men misstenker at Håvamålsitatet «Av verk skapte verk meg verk på ny» er inne på noe.

Jobb da? Der er jeg ikke i mål, til tross for at jeg har fulgt med på arbeidsmarkedet og søkt jobber siden april. Jeg vil ha jobb i Vestfold og Buskerud, kunne hente og levere i barnehagen og ha et liv ved siden av. Bransjen er ikke så stor her i området, siden det er relativt kort vei til Oslo, men jeg har litt forskjellig på gang i øyeblikket, så jeg håper noe av det holder i mål. Jeg synes selv jeg er et varp for en arbeidsgiver, men de må investere mye tid og ressurser på en nyutdannet uansett, så ser man jo først etterpå hva man har fått. En spennende tid blir det fremover, mens jeg tusler rundt her hjemme med en stadig kortere gjøreliste. Snart har jeg ingen unnskyldning for ikke å vaske de fordømte vinduene…