Broderier

Høsten 2017 gikk jeg lenge rundt med en trang til å korsstingbrodere, en teknikk jeg ikke har rørt siden barneskolen. Da korsstingets historie er knappe 200 år gammel har den ikke vært spesielt interessant for denne vikingen. Ikke hadde jeg stoff og garn heller, så det gikk lang tid før broderitrangen fikk utløp. Da skuffen med UFOer, UFerdige Objekter, endelig hadde minket nok til at jeg hadde samvittighet til å begynne med noe nytt gikk jeg i gang. Jeg kjøpte svart og linfarget aida, stivt broderistoff med tydelige firkanter.  På Søstrene Grene og Panduro hadde de pakker med broderigarn i forskjellige farger til en billig penge, og alle ordentlige sybutikker hadde DMC, kvalitetsbroderigarn jeg nå har lært at er verd de ekstra kronene.

Mytologiske motiver var det jeg virkelig hadde lyst til å brodere, og Pinterest (link til tavla mi) var en uvurderlig kilde til motiver og mønstre.

Jeg begynte i det små, med et motiv basert på Överhogdalsbonaden, en billedvev i souma-teknikk fra 1100-tallets Sverige. Man tror motivene er basert på norrøn mytologi. Bildet under forestiller verdenstreet Yggdrasil med Gyldenkam, hanen som varsler ragnarok i toppen, og den sotsvarte hanen i Hel under.

‘  

Hverken spiraler eller ravner er noengang feil, og sammen blir det enda bedre. Flerfarget garn er spennende å prøve, og den grønne vingen er brodert med silketråd.

I de ulike slaviske tradisjonene har korsstingsbroderier på klær og andre tekstiler vært viktig tradisjonsbære, som har bevart mytologiske elementer fra den førkristne slaviske religionen frem til moderne tid. Her er gudinnen Mokosh, en sentral og populær fruktbarhetsgudinne, som ofte avbildes med to hester på hver side, og to fugler i hendene. Tradisjonelle russiske broderier er ofte brodert med rød tråd på hvitt stoff.

Midtøstenske motiver er også fint jeg fant denne Hamsa‘en eller Fatimas hånd som den også kalles, var det bare å finne frem nål og tråd. Med røtter tilbake til både Babylon og Egypt, og utbredt over hele Midtøsten og Nord-Afrika i dag, blant både muslimer, kristne og jøder, er dette symbolet brukt som en amulett til beskyttelse mot «det onde øyet» og for hell og fruktbarhet.

Cernunnos, den hornede guden i keltisk mytologi, kunne jeg bare ikke motstå. Mønsteret er inspirert av figuren på Gundestrupkjelen, et enormt sølvkar funnet i Danmark fra rett  før år 0.

   

Klassisk kretisk labyrint, kjent siden antikken. Denne med syv lag inn til midten er kjent fra bl.a. mynter fra både bronsealder og senere

Månegudinnen. Ny og nemånen er brodert med metallisk sølvtråd og flerfarget garn.

Og her en helt uimotståelig søt Baphomet. Han fikk sin egen post for noen måneder siden.

En blogg jeg følger hadde laget et sigil for 2019. Et sigil er en manifestasjon av noe, i form av et magisk symbol. I dette tilfellet gode ønsker for året som kommer. Det var så fint at det ikke kunne dy meg. Fargene er vårlige, lysegrønn og lys lilla, med håp om at våren kommer snart.

Baphomet som korsstingsbroderi

Det siste året har det blitt mye korsstingsbroderier på meg, mange som nok dukker opp i denne bloggen etterhvert. De fleste har en mytologisk kobling av noe slag, og da jeg fant dette motivet, riktignok som et strykeperlemotiv av alle rare ting, kunne jeg ikke dy meg og kastet meg over nåla og broderigarnet.

Tilfeligvis fikk Baphomet litt ekstra oppmerksomhet i forbindelse med The Satanic Temples saksøking av den nye Sabrina tv-serien. Denne artikkelen om konflikten har en grei gjennomgang av symbolikken og historien til denne alkymiske entiteten.

Hjemmestøpte lys i mørketid

En gang i året støper jeg lys av alle lysrestene jeg har samlet opp gjennom året.

Det er en fin aktivitet nå på høsten, så har jeg hjemmelagede lys å tenne nå som mørketiden kommer snikende.

Det er lett å lage og krever lite forberedelser. Lysformene er den største investeringen om man kjøper dem på Panduro, men det finnes langt billigere alternativer hvis man bestiller online. I tillegg trenger man veke, og evt. stearinfarge hvis man vil ha andre farger enn det restene byr på. Jeg hadde kjøpt nye former, både en kule og en sylinder, og hadde en pyramideform fra før.

Lysrestene ble smeltet i vannbad i isbokser på komfyren.
Jeg hadde sortert dem etter farger. Røde og lilla i én, grønne og gule i en annen, pastellsjateringer for seg og svarte og mørkegrå i en siste.

Jeg tilsatte litt ekstra farge i noen av dem, og lekte meg med å blande ulike nyanser i de ulike lysene. Det tar litt lenger tid enn om man lager et helt lys av gangen, men er mye morsommere.

Først fester man veken i bunden av formen, knyter en knute for å stoppe stearinet fra å renne igjennom, og fester veken på toppene, så den henger noenlunde midt i formen. Deretter fyller man på stearinen og lar den størkne. Når den er stiv tar man den ut av formen, knyter opp knuta og kliper evt. av ekstra veke.

Se så fine!
Elleve fine lys som skal lyse opp mørket å skape kos og stemning i heimen.

Venus fra Willendorf, amigurumi fra helvete.

Velkommen til nok en post i serien «Det ser så lett ut (men er det ikke)».

Da jeg kom over denne hekleoppskriften fra Trishagurumi var det tydlig på tide å ta heklinga mi et skritt videre. Japansk amigurumi er hekling av små søte lekedyr og liknende i bomullsgarn, og å lage små søte gudinnefigurer av neolittiske modergudinner måtte jo bare være perfekt for meg.  (Bildet under er fra mønsterforfatteren.)
Hvor vanskelig kan det være liksom? Det er jo bare å telle? Hvor mye kan egentlig gå galt? La meg se:

1. Ikke klar å hekle to like ben, til tross for at man følger samme oppskrift.
2. Bruk latterlig mange timer og energi på å finne ut at joda, bare gjør som mønsteret sier, hofta skal stikke ut på ene siden, men ikke den andre, det er ikke du som er dum, det er ingen logisk måte å gjøre dette på.
3. Rot bort heklenåla, og finn den igjen en uke senere.
4. Finn ut at du har telt feil, ta opp halvparten av det du har hekla
5. Hekl deg forbi armene og tenkt at du tar armene senere.
6. Gå tom for garn, bruk to uker på å komme deg på Stoff og Stil for å kjøpe mer.
7. Oppdag at det ikke går å gjøre som man har gjort, ta opp igjen og hekl deretter armene.
8. Innse at du har oversett alt som har med ståltråd å gjøre, ta opp alt du har gjort ned til livet, inkl. armer.
9. Bruk en uke på å finne ståltråden som ligger i uthuset.
10. Glem ståltråden hjemme når du drar på jobbvakt en langhelg.
11. Fiks stuffing, ståltråd, armer og alt og tro at du endelig har kvittet deg med jinxen.
12. Mist heklenåla, bruk halvannen uker på å kjøpe en ny. Finn den du mista dagen etter.
13. Bruk 14 forsøk på å lage hår som passer på hodet.
14. Puppene blei perfekte på første forsøk, Happy ending!
15. Innse at du har fått Venus av Willendorf i vrangstrupen og aldri klarer å assosiere noe positivt med figuren du har brukt 7 uker på å lage, gi den bort til noen som blir veldig glad, og stolt viser den frem.
16. Få fem forespørsler fra venner som elsker den, og lurer på om du ikke kan lage en til dem også.
17. Vurder det, det gikk jo så bra til slutt.