Plommesyltetøy som manna fra himmelen

Noen ganger går ting litt over styr, som da jeg skulle lage plommesyltetøy…

Jeg har en jobb som tillater sprell på kjøkkenet i arbeidstiden, og jeg tenkte å lage litt plommesyltetøy til både meg selv og boligen jeg jobber i. Jeg pakket et kilo sukker, et par poser certo syltepulver (konserverings- og fortykningsmiddel) og div krydder, samt fem tomme syltetøyglass før jeg dro på jobb, og stoppet innom mine foreldre for å ta med noen victoriaplommer fra plommetreet i hagen på veien.

Treet bugnet som jeg aldri har sett et plommetre bugne før, og bakken var dekket med overmodne plommer. Det var bare å plukker never fulle av de søteste, modneste og mest smakfulle plommene jeg har spist i mitt liv.

For å være ærlig gikk det nok en sikring i hodet mitt, og jeg dro derifra med to fulle bæreposer, nærmere 10 kilo…

Da jeg kom på jobb var det bare å sette i gang. Med så mye plommer og et godt utvalg i div krydder var det bare å være kreativ. Utfordringen var å skaffe nok glass og sukker. Det var søndag så butikken var stengt. Jeg dykket ned i diverse glasskonteinere og fikk hjelp av kolleger, slektninger i nabolaget samt andre ansatte som stilte opp, og fikk til slutt samlet sammen nok både sukker og glass til at jeg ikke trengte å kaste noen plommer iallefall. Noen av glassene ble riktignok uten certo, og ble litt tynne i konsistensen, men det finnes større problemer i verden.

img_4887

img_4886

Det blei nesten 30 glass syltetøy. Noen med smak av rålakris, noen med stjerneanis og kanel, noen med vanilje og kanel, noen med bare vanilje, og ikke minst, noen med rester av sprit og spritkirsebær fra et glass jeg hadde stående.

Det ble det beste syltetøyet jeg har laget i mitt liv, og kollegaen og jeg satt på kvelden og spiste det med skje rett fra skåla i ren ekstase.

img_4889

Bringebærlakris

Sommeren har stått i syltetøyets navn, og jeg har utforsket mye godt man kan blande med bær og frukter.

Bringebær og lakris er jo nydelig sammen, iallefall i smågodtsammenheng, og ettersom jeg hadde en stor boks persisk rålakrispulver i skapet var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle prøve nå som det endelig var bringebærsessong.

De aller fleste oppskriftene jeg fant baserte seg på tyrkisk pepper-drops, men jeg fant denne oppskriften fra Dansukker med lime og lakrispulver.

500 gr bær
250 gr sukker
1/2 lime
1 ts lakrispulver

Jeg kokte opp bær, tilsatte sukker, limesaft, lakris og syltepulver (det stod ikke i oppskriften) og helte på rene glass.
Til tross for at jeg brukte noe mer lakris som oppskriften ba om var det skuffende lite lakrissmak. Neste gang bruker jeg enda mer. Ellers ble det et nydelig syltetøy med en deilig ettersmak.

img_4585.jpg

 

      

 

img_4588.jpg

 

En blodig affære

I våres fikk familien vår i Islandveien 24 en gjeng islandhønskyllinger som har gjort livet i det lille røde huset i skogen enda triveligere, der de har hønset rundt på tunet og drevet med hva det nå egentlig er høner driver med.

I det siste har de blitt kjønnsmodne, og det har vært mye drama. Unghønene har vært bra lei gjengen av unghaner som har gjort livet surt for resten av flokken. Nå skulle de til pers. 4 haner mistet hodet, og ble deretter flådd.

Vi tok den lette versjonen og skar ut lår og brystfiletter, og slapp unna styret med innvoller og ribbing.

Vega synes det var utrolig spennende og tygget lenge og fornøyd på hodene.

De fineste fjærene og klørne skal brukes til noe kreativt, og kjøttet blir cock aux vin og tilberedes i römertopf.

Hønene har så vidt begynt å legge egg, så nå blir det endelig egne egg på maten.

Blodige bein

Folkeopplysning om fett

Denne teksten postet jeg på facebookveggen min i mars 2017 for å bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om en svært vanlig og dessverre lite kjent sykdom, lipødem.

Sommerminner

Ryddet i gamle bilder og fant dette, av meg med boden min fra Middelalderfestivalen i Oslo i fjor sommer.

Fra venstre: glassperler, granskuddsirup, ramsløkpuré, ramsløksmør, urtesalt, rabarbrasaft, løvetannsaft og «froskesaft». Den siste var spesielt populær blandt barna 😉DSC_0558

Et par bilder fra heksas kjøkken der jeg er i gang med den blomstrende ramsløken. 
Scherzo
 holder meg med selskap.

dsc_05731.jpg DSC_0569

 

Gresskarpannekaker

Uventet middagsbesøk gav anledning til å prøve nye oppskrifter og få gjort noe med gresskaret jeg hadde liggende.

Dette var et grey-gresskar. Jeg bruker sjelden halloweengresskar da de nesten ikke smaker noe.


Servert med hjemmelaget blåbærsyltetøy , villbringebærsyltetøy og jordbær-rabarbrasyltetøy, samt granskuddsirup, alt plukket og laget her i huset i sommer, gikk de ned på høykant hos både store og små.

Oppskrift:
3 dl. revet gresskar
2,5 dl. sammalt hvetemel
2 egg
3 dl. kulturmelk
2 ts. bakepulver
1 ts. natron
Krydder: kanel, ingefær, nellik, kardemomme. 2-3 ts. av de to første, ca. 1 ts. av de to siste. Ikke vær redd for å ta i, det er da det blir godt.
Stekes i smør i steikepanna.

Lammelår i kokegrop

Denne fordums metode for steking av store mengder kjøtt til festlig lag har røtter helt tilbake til bronsealderen, og var i flittig bruk frem til vikingtid da interessen dabba litt av. I middelalderen forsvant den helt og andre mer populære metoder tok over. Arkeolog Frans-Arne Stylegar har skrevet en svært interessant artikkel om emnet. (gjengitt med tillatelse)
Gropsteking har vært en populær tilberedingsmetode for alt fra helstekt dyr, fisk og fugl til mindre kjøttstykker. Ambisjonene mine strakk seg til lammelår og rotgrønnsaker. Det var tross alt første gang. 

Metoden krever et hull i bakken, gresstorva fra hullet og en haug med rullestein. Den er enkel å improvisere med begrensede ressurser.

Steinen skal helst være nedslipte rullestein på størrelse med to knyttnever. Stein av ulike typer bergarter sprekker ofte, da de ulike lagene utvider seg ulikt når de blir varme, så det er best å holde seg til steiner av én bergart. Jeg fant det jeg trengte på den ødelagte skogsbilveien bak huset. Stormen Petra hadde vasket frem masse fine steiner til meg. Fant også en haug dekorstein i riktig størrelse i grøftekanten bak barnehagen. Da en del av steinen går i stykker når de varmes opp er det greit å ha noen ekstra til seinere.

Jeg var usikker på hvor jeg ville ha gropa. I gammel tid virker det som man laget en ny grop hver gang. Man kan gjenbruker de steinene som fremdeles er hele, og la de ødelagte ligge igjen. Et nytt stykke frisk torv fungerer som en isolasjonsmatte. Torva lar seg ikke gjenbruke i særlig grad. Jeg har ikke lyst til å ha hagen full av sprukne steiner og ødelagt torv, så planen er å bruke det samme hullet flere ganger. På gårdsplassen like ved carporten fant jeg et passende hjørne, i god avstand til både biler og røttene på tunlerketreet.

Jeg har benyttet med av Steikaris fremgangsmåte. (Facebooklenke)

  • Merket formen til hullet med en spade i torva. Mitt hull ble ca. 100 x 50 cm.

  • Spadde forsiktig inn under for å løsne torva fra bakken.
  • Dro torva bort fra hullet i så store stykker som mulig. Jeg la den på et stykke plast så jeg kunne dra den unna. Er man flere om å løfte er det sikkert ganske enkelt. Det var det ikke når jeg gjorde det aleine.

  • Spadde et passe dypt hull, og tok vare på jorda/sanda. Hullet var kanskje 30 cm dypt.

  • Jeg la de største steinene nederst, de som ikke var så runde. Pusla dem sammen så det ble et ganske tett dekke. Bygde opp rundt kantene.

  • La en stor haug av de fineste rullesteinene i et tårn midt i gropa

  • La masse ved på, så det blei som en bålgrop, og fyrte opp.

  • Bygde et vern av beleggningstein rundt sandkassehjørnet for sikkerhets skyld.
  • Lot bålet brenne i tre timer. La på litt ved underveis. Var litt overraska over hvor lang tid det tok før de ytterste kubben tok fyr, så neste gang vil jeg tenne opp nærmere kanten, ikke bare på midten.

  • Fjernet steinene med spaden. Det som var igjen av brennende vedkubber ble et lite koselig bål ved siden av gropa.

DSC04666  DSC04669

  • Lammelåret, spekket med hvitløk og pakket inn i mange lag aluminiumsfolie ble lagt i gropa, sammen med løk, neper, og en diger søtpotet, også i folie.

DSC04676

  • Steinene ble lagt over. Da gropa var mer enn stor nok flyttet jeg noen av kantsteinen nærmere kjøttet.

DSC04679

  • Så la jeg masse jord over. Det er viktig at det ikke kom røyk ut, da det er varmelekasje som fører til lengre steketid

.DSC04680 DSC04681

  • Og til slutt, på toppen, torva

.DSC04684 DSC04687

  • Halvannen time skal være nok for et lammelår men det blei liggende i nesten to og en halv time før det passet å ta det opp. Da var det også mørt..

DSC04688

Så var det å fjerne torv, jord og stein. På dette tidspunktet var det helt mørkt, så det ble gjort i lyset fra hodelykt. Jeg brukte spaden til formålet. Det beste er visst et skulderblad av elg, men det er grenser for hva selv mitt uthus inneholder.

Spade, mørke og glovarme steiner var ikke en god kombinasjon. Kanskje vi burde brukt enda mer aluminiumsfolie? (de historiske matnerdene sverger til gress og blader, men folkens, det er oktober!)
Jeg prøvde å dra låret ut etter beinet, men det løsnet fra resten av kjøttet og pakka revna. Det kom sand i maten. Ikke bra. Dette siste, og svært vesentlige punktet krever altså en bedre løsning neste gang.
Kjøttet ble rengjort så godt det lot seg gjøre, og ble servert med byggryn og tomatsaus med rosmarin og sorte oliven. Da skal det mye til at det ikke blir godt , til tross for litt interessant knasing.

Bilde nr. 8-16 er tatt av Inger Lise Gobakken.

Tilslørte bondepiker

Etter vårens grove voldsutøvelse mot epletreet, også kjent som beskjæring, var det på tide å høste fruktene.
Eplene er dyp røde, som ordntlig giftige snøhvitepler.  De er ikke helt modne ennå, men jeg fant noen på bakken, og noen fuglespiste på treet, som jeg ikke bare kan kaste.
Med andre ord stod årets første tilslørte bondepiker på menyen i dag.

IMG_2346.JPG

IMG_2350.JPG
Eplene ble rensa og skåret i biter og var nesten nøyaktig et halvt kilo, en standardposjon i de fleste oppskrifter.
Eplebitene ble kokt møre med halvannen dl. vann. Da jeg selvfølgelig holdt på med masse annet samtidig ble det litt brent i bunnen, så jeg tok det over i en mindre kjele der jeg kokte inn mosen med sukker.

IMG_2357.JPG

IMG_2354.JPG
En passe mengde kavringer ble knust i morteren, og sammen med smør, sukker og kanel stekt i steikepanna.

IMG_2358.JPG

IMG_2356.JPG

IMG_2360.JPG

Kremfløte ble pisket med litt sukker.
Da jeg for nylig har innsett at jeg ikke tåler laktose noe særlig, prøvde jeg den laktosefrie kremfløta. Den bruker lenger tid på å bli stiv enn den vanlige, men smaksmessig ingen forskjell.

IMG_2359.JPG
Til slutt var det bare å dandere herligheten i deserglass og voilá: oppskriften på et stk. lykkelig kjæreste!

IMG_2362.JPG