I serien «gamle prosjekter som fortjener en post» er kompostbingen min et naturlig sted å begynne.
Dette prosjektet startet egentlig i fjor vinter da søplebilen ikke ville kjører inn til oss når det ligger snø, men vi må trille kassene ut til hovedveien ca. 300 m. Dette blir naturlignok ganske ofte glemt, og matavfallet ble ikke tømt den vinteren. Jeg bestemte meg for å skaffe en kompostbinge, så jeg kunne få glede av søpla mi sjøl, biomasse som det også kalles, da jeg jo har noen ambisjoner for hagen.
Da en varmkompost koster 3000+ kr. tenkte jeg det var en god idé å bygge den selv.
På forsommerene en gang kjøpte jeg materialer. Planker kommer i biter på ca.5 meter. Da jeg ennå ikke hadde fått Caravellen tok jeg de på takstativet av Opelen. Kjørte nyveien istedetfor E18 da jeg tenkte jeg fikk ta det litt rolig. Fartsdumper gir en heftig gyngeeffekt på materialene og da jeg kom hjem hadde det ødelagt det ene festet til takstativet 😦
Da det ikke passa å bygge med det samme la jeg plankene i uthuset, og der ble de liggende helt til september faktisk. Sånt skjer jo nesten alltid.
I mellomtiden hadde jeg kjørt bioavfallsdunken inn rundt hjørnet så ikke søplebilen skulle finne på å tømme den dyre skatten min, der den stod under kjøkkenvindet og ble god og full og varm og full av stank og fluelarver og fluer.
I september var det endelig tid. Jeg hadde en ukes ferie og ingen planer. Sola skinte og spotify og bikja holdt meg med selskap.
Oppskriften fant jeg på grønn hverdag sin side: http://www.gronnhverdag.no/nor/Bolig/Kompost/Bygg-din-egen-kompostbinge
Jeg begynte med å kappe til planker i riktig lenge og skru dem sammen til plater. Fire sider og et lokk. Heldigvis har vi en velutstyrt snekkerbod så arbeidet gikk ganske effektivt.
Deretter skar jeg isoporplatene til i riktig størrelse. Disse ble trukket med biter av bygningsplast som jeg hadde liggende. Det var ganske enkelt, bare å brette rundt, og feste med pappskrier med stort hode, som jeg kunne trykke inn med tommelen. Plasten er lyseblå så det ser ikke veldig organsik ut, men det gjør jobben og hindrer at jeg får isoporkuler i jorda.
Bak og sideplatene ble skrudd sammen først, før Isoporplatene ble skrudd fast på treplatene med en stor skive i mellom for å forhindre at skruen skulle gå igjennom. Det er viktig at skruen var riktig lengde så ikke spissen skulle gå igjennom platene og gjøre at man kan stikke seg og henge seg opp.
Der hvor bunden skulle være spikret jeg fast en kyllingnettingbit brettet dobbelt for å hindre at mus skal klare å ta seg inn. Et par plankebiter ble spikret over, men med litt plass imellom så veske skulle kunne renne ut. Oppå dette ble det også festet en plast-trekt isoporbit som var full av hull for drenering.
Fronten ble montert etter det. Denne skal kunne tas av når klomposten er klar for å få ut kompostmassen. Her sleit jeg med å få bitene til å passe helt sammen, så det ikke skulle bli glipper der kald luft kommer inn. Jeg prøvde å sette inn noen smale isoporkiler, men kan ikke si at det blei helt vellykka. Den ene isoporplata var også for høy, så jkeg måtte ta den av, ta av plasten og skjære den ned før jeg monterte den igjen.
Et innerlokk ble laget av nok en plasttrekt isoporplatebit. Her laget jeg et fancy håndtak med en bit nylontau og en hageslangebit. En liten plankebit med hull i til tauet hindrer at knutene går igjennom isoporen. Dette innerlokket skal helt nedi til der hvor komposten er for å isolere mest mulig, og er derfor ikke feste til selve topplokket.
Topplokket ble trekt med en bit asfaltpapp fra dukkehuset til niesa mi som broren min nettopp hadde byttet tak på.
Til slutt var det bare å beise sulamitten. Samboeren min laget en farge han kunne tenke seg å male huset i, for å se hvordan det ville bli, men da vi så hvor mørk fargen blei utgikk det fargeforslaget.
Alt i alt med plank, isoporplater, skiver og noen kasseklammer som jeg aldri helt skjønte når jeg skulle bruke kom det på ca.700 kr. Det var jo et poeng å bruke restematerialer og ting jeg hadde liggende.
Komposten må blandes med halm eller sagflis for å fungere ordntlig. Jeg tok derfor en tur på åkern til bonden når skuronna var over og sanket to store blå ikeabagger med halm. Håper det holder for en stund.
Forskjellen mellom en varmkompost og en kaldkompost er at i en varmkompost er bingen isolert og når komposteringsprosessen starter produseres det varme som ikke forsvinner, men holder bingen varm og tempoet på komposteringa oppe. I en kaldkompost stopper prosessen nesten helt opp om høst og vinter, og nedbrytinga går ikke raskere enn den ville gjort ute i naturen.
Den nå fulle, ekle og veldig tunge bioavfallsplastdunken kunne jo ikke tømmes opp i den nye fine reine kompostbingen min, så jeg trillet den bort til kjøkkenhagen og tømte den i et hjørne der den kan råtne opp av seg selv. Jeg så til min forskrekkelse at de gamle biologisk nedbrytbare søpleposene var hele og fine, selv om de hadde ligget i søpla i tre kvart år, så jeg er litt skeptisk til dette poseopplegget. Jeg hakket de resolutt i stykker med en spade så innholdet kan få litt luft og håper jeg kan plante gresskar i det til våren.
Nå, 4. mnd etter at kompostbingen ble tatt i bruk, er jeg litt usikker på hvor bra dette egentlig går. Varmkompost er en vitenskap i seg selv, så å tro at alt går knirkefritt første gangen er litt opptimistisk, men ejg lærer nok etterhvert.
Silje setter i gang 