Heklenett

Hva gjør man når man ikke klarer å motstå å kjøpe flammefarget heklegarnTGR, og ikke vet hva man skal gjøre med det? Man bruker miljøsaken som et vikarierende motiv og hekler seg frukt- og grønnsaksnett til å erstatte de tynne plastposene.
Oppskriften er her hvis noen andre vil prøve seg.

img_6048.jpg

Plommesyltetøy som manna fra himmelen

Noen ganger går ting litt over styr, som da jeg skulle lage plommesyltetøy…

Jeg har en jobb som tillater sprell på kjøkkenet i arbeidstiden, og jeg tenkte å lage litt plommesyltetøy til både meg selv og boligen jeg jobber i. Jeg pakket et kilo sukker, et par poser certo syltepulver (konserverings- og fortykningsmiddel) og div krydder, samt fem tomme syltetøyglass før jeg dro på jobb, og stoppet innom mine foreldre for å ta med noen victoriaplommer fra plommetreet i hagen på veien.

Treet bugnet som jeg aldri har sett et plommetre bugne før, og bakken var dekket med overmodne plommer. Det var bare å plukker never fulle av de søteste, modneste og mest smakfulle plommene jeg har spist i mitt liv.

For å være ærlig gikk det nok en sikring i hodet mitt, og jeg dro derifra med to fulle bæreposer, nærmere 10 kilo…

Da jeg kom på jobb var det bare å sette i gang. Med så mye plommer og et godt utvalg i div krydder var det bare å være kreativ. Utfordringen var å skaffe nok glass og sukker. Det var søndag så butikken var stengt. Jeg dykket ned i diverse glasskonteinere og fikk hjelp av kolleger, slektninger i nabolaget samt andre ansatte som stilte opp, og fikk til slutt samlet sammen nok både sukker og glass til at jeg ikke trengte å kaste noen plommer iallefall. Noen av glassene ble riktignok uten certo, og ble litt tynne i konsistensen, men det finnes større problemer i verden.

img_4887

img_4886

Det blei nesten 30 glass syltetøy. Noen med smak av rålakris, noen med stjerneanis og kanel, noen med vanilje og kanel, noen med bare vanilje, og ikke minst, noen med rester av sprit og spritkirsebær fra et glass jeg hadde stående.

Det ble det beste syltetøyet jeg har laget i mitt liv, og kollegaen og jeg satt på kvelden og spiste det med skje rett fra skåla i ren ekstase.

img_4889

Plummevinsuksess

Kottet under trappa var stappfullt av det stadig voksende antall plastdunker, og det var på tide med en smaksopprydding og vurdering av det mangfoldige innholdet, og å tappe det over på flasker, klar til drikking.

Til min store glede var plummevinen drikkeklar, og for en plummevin! Det er den beste hjemmelagde vinen jeg noen gang har laget, og smaker himmelsk.

Den selvgjærede hylleblomstvinen fra forfjorårets safting er også nydelig. Med et fortsatt meget høyt sukkerinnholdet, i tillegg til en anseelig styrke, som gjør den til en nydelig dessertvin. Jeg kjenner nok mange som vil sette pris på å nippe til den en sen kveld ved bålet.

En dunk med noe som skulle bli mjød var dessverre langt fra suksessfull. For mye skarp kryddersmak, og for lite sødme. Mjød er mjød, og den forsvinner nok utpå natta på en fest, men noen stor opplevelse var det ikke. Og sist men ikke minst, en helt utmerket eplevin hvis man liker den tørr.

All vinen som ikke ble helt på flaske ble satt tilbake under trappen, men nå i langt mer ordnede former.

Hjemmestøpte lys i mørketid

En gang i året støper jeg lys av alle lysrestene jeg har samlet opp gjennom året.

Det er en fin aktivitet nå på høsten, så har jeg hjemmelagede lys å tenne nå som mørketiden kommer snikende.

Det er lett å lage og krever lite forberedelser. Lysformene er den største investeringen om man kjøper dem på Panduro, men det finnes langt billigere alternativer hvis man bestiller online. I tillegg trenger man veke, og evt. stearinfarge hvis man vil ha andre farger enn det restene byr på. Jeg hadde kjøpt nye former, både en kule og en sylinder, og hadde en pyramideform fra før.

Lysrestene ble smeltet i vannbad i isbokser på komfyren.
Jeg hadde sortert dem etter farger. Røde og lilla i én, grønne og gule i en annen, pastellsjateringer for seg og svarte og mørkegrå i en siste.

Jeg tilsatte litt ekstra farge i noen av dem, og lekte meg med å blande ulike nyanser i de ulike lysene. Det tar litt lenger tid enn om man lager et helt lys av gangen, men er mye morsommere.

Først fester man veken i bunden av formen, knyter en knute for å stoppe stearinet fra å renne igjennom, og fester veken på toppene, så den henger noenlunde midt i formen. Deretter fyller man på stearinen og lar den størkne. Når den er stiv tar man den ut av formen, knyter opp knuta og kliper evt. av ekstra veke.

Se så fine!
Elleve fine lys som skal lyse opp mørket å skape kos og stemning i heimen.

img_5288

Høsten jeg vasket takstein

Som glade huseiere av et gammelt hus er det ikke lite man har å henge fingrene i.

Da det i fjor vinter hang en istapp på fire meter ned fra det ene mønet, med en øvre diameter som brystet til en velvoksen kar, var det med beven vi i høst åpnet taket for å inspisere årsaken til varmelekasjen. Utover fravær av isolasjon, sånn bortsett fra banankasser og sagflis da, var det heldigvis ingen store problemer.

Vi hadde diskutert å kjøpe nye takstein, men da min kjære forhandler murimpregneringsprodukter, og solcelletakstein til en billig penge neppe er så langt inn i fremtiden, tok vi det miljøvennlige valget å vaske, rense og impregnere steinene som nok er av en anstendig alder, men som glatt holder noen tiår til med litt kjærlig behandling.

Det ble min jobb, så i høst har jeg sitti med en fantastisk utsikt, stålbørste, malekost med soppdrepende middel, og børstet, vasket og behandlet nærmere 500 takstein.

Jeg har akt meg rundt på taket som en sel med hjertet i halsen for å komme opp og ned og  nok vært et syn for guder, mens gubben og katten spretter rundt som fjellgeiter på det samme taket.

Gubben har gjort hovedjobben, mens jeg har rydda og kappet gammelt rupanel opp til opptenningsved.

Nå kan vinteren bare komme, vi er klare!

En blodig affære

I våres fikk familien vår i Islandveien 24 en gjeng islandhønskyllinger som har gjort livet i det lille røde huset i skogen enda triveligere, der de har hønset rundt på tunet og drevet med hva det nå egentlig er høner driver med.

I det siste har de blitt kjønnsmodne, og det har vært mye drama. Unghønene har vært bra lei gjengen av unghaner som har gjort livet surt for resten av flokken. Nå skulle de til pers. 4 haner mistet hodet, og ble deretter flådd.

Vi tok den lette versjonen og skar ut lår og brystfiletter, og slapp unna styret med innvoller og ribbing.

Vega synes det var utrolig spennende og tygget lenge og fornøyd på hodene.

De fineste fjærene og klørne skal brukes til noe kreativt, og kjøttet blir cock aux vin og tilberedes i römertopf.

Hønene har så vidt begynt å legge egg, så nå blir det endelig egne egg på maten.

Blodige bein

Mus i vårt hus

I fjor høst var det et helt forferdelig museår her vi bor, som førte til vannlekkasje på kjøkkenet og over 100 mus i fella. Da jeg utpå vinteren ryddet i klesskapet i gangen var det et sørgelig syn som møtte meg. To av favorittkjolene mine var musespiste og fulle av hull. Den gule nattserken i myk plantefarget ull, og den grønne linserken jeg er så glad i like så. Musene har åpenbart ikke materialpreferanser, og er like glade i ull som i lin.

Det gule ullstoffet hadde jeg heldigvis rester igjen av til lapper, og i løpet av sommeren prøvde jeg å få tak i linstoff i samme farge til den andre kjolen. Da det ikke gikk lappet  jeg med et stykke blått linstoff.

Musespiste og lappede klær er antagelig svært historisk korrekte, men argh!, den delen av historien vil jeg helst slippe å gjenskape.

20170925_191658