Høsten jeg vasket takstein

Som glade huseiere av et gammelt hus er det ikke lite man har å henge fingrene i.

Da det i fjor vinter hang en istapp på fire meter ned fra det ene mønet, med en øvre diameter som brystet til en velvoksen kar, var det med beven vi i høst åpnet taket for å inspisere årsaken til varmelekasjen. Utover fravær av isolasjon, sånn bortsett fra banankasser og sagflis da, var det heldigvis ingen store problemer.

Vi hadde diskutert å kjøpe nye takstein, men da min kjære forhandler murimpregneringsprodukter, og solcelletakstein til en billig penge neppe er så langt inn i fremtiden, tok vi det miljøvennlige valget å vaske, rense og impregnere steinene som nok er av en anstendig alder, men som glatt holder noen tiår til med litt kjærlig behandling.

Det ble min jobb, så i høst har jeg sitti med en fantastisk utsikt, stålbørste, malekost med soppdrepende middel, og børstet, vasket og behandlet nærmere 500 takstein.

Jeg har akt meg rundt på taket som en sel med hjertet i halsen for å komme opp og ned og  nok vært et syn for guder, mens gubben og katten spretter rundt som fjellgeiter på det samme taket.

Gubben har gjort hovedjobben, mens jeg har rydda og kappet gammelt rupanel opp til opptenningsved.

Nå kan vinteren bare komme, vi er klare!

Trerammeveske

Trerammeveske. For noen år siden begynte vikingmiljøet å bli oppmerksomme på de mange veskerammene i tre som var blitt funnet i Hedeby og Birka, og disse originale veskene ble straks mote i miljøet. Som den ramme moteløven jeg er ønsket jeg meg også en slik veske.

I motsetning til de mange firkantede veskene man ser laget jeg en avrundet veske, av clutch-typen, i ull, med en stoffremse i en annen farge på sider og bunden på veska. Treformen er basert på et funn fra Birka i Sverige.

Løsningen der skulderreima er festet til treet er også en annen enn den man vanligvis ser, der reima bare går igjennom begge stykkene og er festet ytterst med en knute.

Veska er veldig praktisk, og fordi den er så liten bruker jeg den «sivilt» også, for å unngå å dra med meg så mye.

For en god artikkel om vesker i vikingtid se på denne linken. (åpner i eksternt vindu)

20170927_164155

Nytt uteområde dag 3

Den store gruesegtingen på dagens plan var å hente den ekstra store pallen som ligger bak uthuset. Baksiden av uthuset er lett tilgjengelig det meste av året men i slutten av juli innebærer det å forsere en ugjennomtrengelig jungel med innslag av bringebærkratt, tistler og brennesler.
Første punkt var altså å komme over mitt hat til den bråkete kantklipperen som dessuten har hengt i veien og irritert meg grenseløst i over et år.
Både lære å bruke den og tørre å bruke den, før jeg i kort sommerkjole brukte en halv time på å kutte meg vei de 30 meterne rundt.

20140730-232757-84477703.jpg

20140730-232758-84478720.jpg
(Bilde av meg med kantklipperen kommer når jeg får tømt fotokameraet)
Pallen skulle bli ryggstø på pallesofaen, og da den var litt glissen slo jeg på et par bord i mellom. Det viser seg at den nok trenger et bord til, men det har jeg ikke, så det får vi fikse en annen gang.

20140730-233010-84610081.jpg

20140730-233011-84611148.jpg

 

En liten lem påspikret en stubbe ble et eget bord til guttungen, så han har noe å sitte ved med stolen sin.

20140730-233148-84708066.jpg

Grillen ble trillet ned, og jeg fant en pressenning jeg kan slenge over puter og madrasser i tilfelle regn. Litt stoff på ryggstøet, duk på bordet, og nyinnkjøpt lykt var det bare å finne frem hvitvinen og nyte sommernatta.
Legg merke til den nye veggen, og spøkelseshunden på bakken

20140730-233522-84922763.jpg

20140730-233523-84923631.jpg

Nytt uteområde

Den ellers relativt greie uteplassen vår har i sommer vært et kaos av rot og delvis ødelagte møbler. Det har vært så utrivelig at vi heller har grilla oppe på bålplassen enn på uteplassen.

Jeg har hatt noen tanker om hva jeg ville gjøre, og selv om det var ganske difust kastet jeg meg ut i det i god Siljestil.

Budsjettet er på 0,-, dette blir en utfordring.

Før:

20140729-232314-84194606.jpg

Det viktigste var å halvere léveggen så det ble litt mer utsikt. Jeg beholdt rammeverket så plantene har noe å klatre på. Det er en god grunn til at det er satt opp en lévegg der i utgangspunktet, så jeg håper det ikke blir alt for trekkfult.
Rydding er også bra.
Da samboeren holder på å bytter panel og etterisolerer huset er heldigvis alt av materialer og verktøy rett i nærheten.

Etter dag 1:

20140729-232502-84302002.jpg

Dag 2
Bygde ferdig léveggen. Satte på en slags vinduskarmer.

20140729-232718-84438277.jpg

Fire paller og en gammel madrass, dekt av et indisk teppe, blir en fin sofa. Også så trendy da med pallemøbler! 🙂

20140729-233237-84757811.jpg

Jeg slo ned en staur med slegge og skrudde fast en lang raie i stauren. Hva det skal bli får vi se etterhvert.

20140729-233449-84889053.jpg

Den ødelagte benken ble reparert, og støttet opp på undersiden.
De seks teite tynne putene som alltid sklir ble bunnet fast i hverandre så jeg nå har en dobbelt så tykk treseterspute.
Med et teppe over ble det litt mindre kjedelig.

20140729-233848-85128480.jpg  20140729-233849-85129369.jpg  20140729-233850-85130330.jpg

 

Pus er iallefall veldig fornøyd.

20140729-233851-85131225.jpg

Den andre slitne hagebenken ble flyttet så det nå har utsikt mot åkeren, og vikingbordet blir etterhvert et grillbord.

20140729-234038-85238145.jpg

«Gullskipet» som før hang på leveggen fikk ny plass på husveggen. I følge feng shui skal det bringe lykke, og det har vi jo definitivt hatt. Kan ikke ta noen sjanser.

20140729-234311-85391830.jpg

Som en bonus ble det også rydda litt på gårdsplassen.

Etter dag 2:

20140729-234558-85558630.jpg

Tarmvev

I påsken 1014 stod det et stort slag i Clontarf, like utenfor Dublin, da irene, anført av den berømte overkongen Brian Boru regelrett kastet vikingene på sjøen.

I påsken i år var det tusen år siden, og det ble feiret med et stort slag i Clontarf park, nå inne i Dublin by.

Slaget er bl.a. beskrevet i Njåls saga der en mann  i et syn så 12 valkyrier som vevde en uhyggelig vev mens de kvad Darradarljod, spydsangen, som varsler hvordan det skulle gå de kjempende.
Veven var rennet med mennesketarmer, renningsvektene var hodeskaller, hovleskaftene var spyd, skyttelen en pil og vevsverdet var et ordntlig sverd. Å sette opp en slik vev er virkelig en drøm for en tekstilinteressert skjoldmøy.

Kvadet er skrevet i fornyrðislag. Les det høyt for deg selv, og bli hypnotisert av rytmen, kraften, sangen. Spesielt fra 4 vers blir det magisk. Den finnes online i dansk oversettelse her.

1.
Vítt es orpit
fyr valfalli
rifs reiðiský.
Rignir blóði;
nú es fyr geirum
grár upp kominn
vefr, verþjóðar
es vinur fylla
rauðum vepti
Randvés bana.

2.
Sjá es orpinn vefr
ýta þörmum
ok harðkléaðr
höfðum manna;
eru dreyrrekin
dörr at sköptum
járnvarðr yllir,
en örum hrælaðr.

3.
Gengr Hildr vefa
ok hjörþrimul,
Sanngríðr, Svipul
sverðum tognum;
skapt mun gnesta
skjöldr mun bresta,
mun hjalmgagarr
í hlíf koma.

4.
Vindum, vindum
vef Darraðar,
þanns ungr konungr
átti fyrri;
framm skulum ganga
ok í folk vaða,
þars vinir órir
vápnum skipta.

5.
Vindum, vindum
vef Darraðar
ok siklingi
síðan fylgjum;
þar séa bragna
blóðgar randir
Gunnr ok Göndul,
es grami fylgðu.

6.
Vindum, vindum
vef Darraðar,
þars vé vaða
vígra manna;
látum eigi
líf hans farask,
eígu valkyrjur
vals of kosti.

7.
Þeir munu lýðir
löndum ráða,
es útskaga
áðr of byggðu,
kveðk ríkjum gram
ráðinn dauða;
nú es fyr oddum
jarlmaðr hniginn.

8.
Ok munu Írar
angr of bíða,
þats aldri mun
ýtum fyrnask.
Nú es vefr ofinn,
en völlr roðinn,
mun of lönd fara
læspjöll gota.

9.
Nú es ógurligt
umb at lítask,
es deyrugt ský
dregr með himni;
mun lopt litat
lýða blóði
es sóknvarðir
syngva kunnu.

10.
Vel kváðum vér
of konung ungan
sighljóða fjölð
syngum heilar,
en hinn nemi,
es heyrir á,
geirfljóða hljóð
ok gumum segi.

11.
Ríðum hestum
hart út berum,
brugðnum sverðum,
á braut heðan.

 

Med mangeårig interesser for både våpenleik, trolldom og tekstil har selvfølgelig dette kvadet vært blant favorittene, og tanken på å sette opp en slik makaber vev besnærende. Skuffelsen var derfor stor da irlandsplanene måtte skrinlegges. Onsdagen før påskeferien innser jeg at jeg kan sette opp en tarmvev alikevell. Det blir ikke det samme som å stå med lyden fra slaget i bakgrunnen, men planen er for god, og tidspunktet perfekt. Norge, Irland, who cares.
Da tiden og ressursene er knappe, og døde menneskekropper er strengt regulert av lovverket, er Ultra første stopp for å få tak i pølsetarmer. Det var ikke lagervare. 3 Menybutikker senere har Meny i Holmestrand en hel kasse på lager. Prisen er stiv, med ca. 10 kr. meteren, det dyreste materialet jeg har vevd med noen gang. Med den prisen er det heller ikke brede renninga jeg har råd til å sette opp.

20140618-142241-51761740.jpg

Pinterest er en god kilde for enkle oppstadvevkonstruksjoner, (oppstadveven var vevtypen man brukte i vikingtiden) og med løvsag ut i skogen hadde jeg snart materialer til en vev. Med litt drilling og spikking var vevrammen klar. Grov og røff, i god stil med de øvrige materialene.

20140618-142244-51764541.jpg    20140618-142243-51763682.jpg

Veven ble etterhvert montert inne i stua, og den mest materialøkonomiske renninga ever ble satt opp.
Tarmene kom i 2-3 meters stykker

20140618-142242-51762829.jpg

    20140618-142240-51760943.jpg   20140618-142239-51759907.jpg

 

I midlertidig mangel på vekter, fungerte termo og drikkekopper fylt med vann som erstatning. De ble senere byttet ut med ølbokser.

20140618-142239-51759067.jpg

Ferdig hovlet, klar til å begynne å veve! Elgskaller fungerte som vekter.

20140618-142237-51757306.jpg

(flere bilder kommer)

 

Planker

Endelig fikk jeg anledning til å hente den spesialbestilte bjørkeplanken fra Haugestad til snekkerprosjektene mine.

11-12 millimeter bjørkeplank er ikke så lett å kjøpe i vanlige trelasthandler, men jeg gidder ikke lage kister i dobbelt så tykk hobbyplank.

Borda er ikke høvla, så det blir en jobb i seg selv, før dette skal skjæres ut og måles til. Følg med!

Kompostbinge

I serien «gamle prosjekter som fortjener en post» er kompostbingen min et naturlig sted å begynne.
Dette prosjektet startet egentlig i fjor vinter da søplebilen ikke ville kjører inn til oss når det ligger snø, men vi må trille kassene ut til hovedveien ca. 300 m. Dette blir naturlignok ganske ofte glemt, og matavfallet ble ikke tømt den vinteren. Jeg bestemte meg for å skaffe en kompostbinge, så jeg kunne få glede av søpla mi sjøl, biomasse som det også kalles, da jeg jo har noen ambisjoner for hagen.
Da en varmkompost koster 3000+ kr. tenkte jeg det var en god idé å bygge den selv.

På forsommerene en gang kjøpte jeg materialer. Planker kommer i biter på ca.5 meter. Da jeg ennå ikke hadde fått Caravellen tok jeg de på takstativet av Opelen. Kjørte nyveien istedetfor E18 da jeg tenkte jeg fikk ta det litt rolig. Fartsdumper gir en heftig gyngeeffekt på materialene og da jeg kom hjem hadde det ødelagt det ene festet til takstativet 😦

Da det ikke passa å bygge med det samme la jeg plankene i uthuset, og der ble de liggende helt til september faktisk. Sånt skjer jo nesten alltid.
I mellomtiden hadde jeg kjørt bioavfallsdunken inn rundt hjørnet så ikke søplebilen skulle finne på å tømme den dyre skatten min, der den stod under kjøkkenvindet og ble god og full og varm og full av stank og fluelarver og fluer.

I september var det endelig tid. Jeg hadde en ukes ferie og ingen planer. Sola skinte og spotify og bikja holdt meg med selskap.

Oppskriften fant jeg på grønn hverdag sin side: http://www.gronnhverdag.no/nor/Bolig/Kompost/Bygg-din-egen-kompostbinge

Jeg begynte med å kappe til planker i riktig lenge og skru dem sammen til plater. Fire sider og et lokk. Heldigvis har vi en velutstyrt snekkerbod så arbeidet gikk ganske effektivt.

17.12.13 019

Deretter skar jeg isoporplatene til i riktig størrelse. Disse ble trukket med biter av bygningsplast som jeg hadde liggende. Det var ganske enkelt, bare å brette rundt, og feste med pappskrier med stort hode, som jeg kunne trykke inn med tommelen. Plasten er lyseblå så det ser ikke veldig organsik ut, men det gjør jobben og hindrer at jeg får isoporkuler i jorda.

Bak og sideplatene ble skrudd sammen først, før Isoporplatene ble skrudd fast på treplatene med en stor skive i mellom for å forhindre at skruen skulle gå igjennom. Det er viktig at skruen var riktig lengde så ikke spissen skulle gå igjennom platene og gjøre at man kan stikke seg og henge seg opp.

17.12.13 133

Der hvor bunden skulle være spikret jeg fast en kyllingnettingbit brettet dobbelt for å hindre at mus skal klare å ta seg inn. Et par plankebiter ble spikret over, men med litt plass imellom så veske skulle kunne renne ut. Oppå dette ble det også festet en plast-trekt isoporbit som var full av hull for drenering.

17.12.13 134

Fronten ble montert etter det. Denne skal kunne tas av når klomposten er klar for å få ut kompostmassen. Her sleit jeg med å få bitene til å passe helt sammen, så det ikke skulle bli glipper der kald luft kommer inn. Jeg prøvde å sette inn noen smale isoporkiler, men kan ikke si at det blei helt vellykka. Den ene isoporplata var også for høy, så jkeg måtte ta den av, ta av plasten og skjære den ned før jeg monterte den igjen.

17.12.13 020      17.12.13 135

 

Et innerlokk ble laget av nok en plasttrekt isoporplatebit. Her laget jeg et fancy håndtak med en bit nylontau og en hageslangebit. En liten plankebit med hull i til tauet hindrer at knutene går igjennom isoporen. Dette innerlokket skal helt nedi til der hvor komposten er for å isolere mest mulig, og er derfor ikke feste til selve topplokket.

17.12.13 208

Topplokket ble trekt med en bit asfaltpapp fra dukkehuset til niesa mi som broren min nettopp hadde byttet tak på.

17.12.13 207

Til slutt var det bare å beise sulamitten. Samboeren min laget en farge han kunne tenke seg å male huset i, for å se hvordan det ville bli, men da vi så hvor mørk fargen blei utgikk det fargeforslaget.

17.12.13 211

Alt i alt med plank, isoporplater, skiver og noen kasseklammer som jeg aldri helt skjønte når jeg skulle bruke kom det på ca.700 kr. Det var jo et poeng å bruke restematerialer og ting jeg hadde liggende.

Komposten må blandes med halm eller sagflis for å fungere ordntlig. Jeg tok derfor en tur på åkern til bonden når skuronna var over og sanket to store blå ikeabagger med halm. Håper det holder for en stund.

17.12.13 213

Forskjellen mellom en varmkompost og en kaldkompost er at i en varmkompost er bingen isolert og når komposteringsprosessen starter produseres det varme som ikke forsvinner, men holder bingen varm og tempoet på komposteringa oppe. I en kaldkompost stopper prosessen nesten helt opp om høst og vinter, og nedbrytinga går ikke raskere enn den ville gjort ute i naturen.

Den nå fulle, ekle og veldig tunge bioavfallsplastdunken kunne jo ikke tømmes opp i den nye fine reine kompostbingen min, så jeg trillet den bort til kjøkkenhagen og tømte den i et hjørne der den kan råtne opp av seg selv. Jeg så til min forskrekkelse at de gamle biologisk nedbrytbare søpleposene var hele og fine, selv om de hadde ligget i søpla i tre kvart år, så jeg er litt skeptisk til dette poseopplegget. Jeg hakket de resolutt i stykker med en spade så innholdet kan få litt luft og håper jeg kan plante gresskar i det til våren.

Nå, 4. mnd etter at kompostbingen ble tatt i bruk, er jeg litt usikker på hvor bra dette egentlig går. Varmkompost er en vitenskap i seg selv, så å tro at alt går knirkefritt første gangen er litt opptimistisk, men ejg lærer nok etterhvert.