Hjemmestøpte lys i mørketid

En gang i året støper jeg lys av alle lysrestene jeg har samlet opp gjennom året.

Det er en fin aktivitet nå på høsten, så har jeg hjemmelagede lys å tenne nå som mørketiden kommer snikende.

Det er lett å lage og krever lite forberedelser. Lysformene er den største investeringen om man kjøper dem på Panduro, men det finnes langt billigere alternativer hvis man bestiller online. I tillegg trenger man veke, og evt. stearinfarge hvis man vil ha andre farger enn det restene byr på. Jeg hadde kjøpt nye former, både en kule og en sylinder, og hadde en pyramideform fra før.

Lysrestene ble smeltet i vannbad i isbokser på komfyren.
Jeg hadde sortert dem etter farger. Røde og lilla i én, grønne og gule i en annen, pastellsjateringer for seg og svarte og mørkegrå i en siste.

Jeg tilsatte litt ekstra farge i noen av dem, og lekte meg med å blande ulike nyanser i de ulike lysene. Det tar litt lenger tid enn om man lager et helt lys av gangen, men er mye morsommere.

Først fester man veken i bunden av formen, knyter en knute for å stoppe stearinet fra å renne igjennom, og fester veken på toppene, så den henger noenlunde midt i formen. Deretter fyller man på stearinen og lar den størkne. Når den er stiv tar man den ut av formen, knyter opp knuta og kliper evt. av ekstra veke.

Se så fine!
Elleve fine lys som skal lyse opp mørket å skape kos og stemning i heimen.

Sagaen om skinnfellen, eller en vaskedag utenom det vanlige.

I serien gamle prosjekter og bloggposter som har blitt liggende finner vi historien om Den store skinnfellen.

IKEA har vanligvis salg på skinnfeler én dag i året, og da jeg tilfeldigvis befant meg på IKEA denne ene dagen, var det bare å knekke sparekontoen og synde mot alle no-shop forsetter denne fattige studenten hadde forsverget seg på. Man er tross alt viking først.

Til 199 kr. stykket ble fem beige Skjold skinnfeller med hjem, og ble sydd sammen etter noen av skinnfellsømkunstens mange regler. Ikke alle. Sømmene skulle ideelt vært forsterket med skinnremser, men da måtte jeg hatt et ekstra skinn å barbere, noe jeg ikke tok meg råd til. Skinnet ble utnyttet maksimalt, og mange små biter ble sydd sammen for å få en størst mulig fell. Etter tre år er det lett å se at litt forsterkning ikke hadde vært dumt, men sømmer og hull holder fortsatt. Det er en realitet at ikke alle prosjekter blir perfekte, eller overhodet ferdige før de er utslitte, og dette skinnfellprosjektet hører nok til i den kategorien. Bare det å bruke tre år på en sabla bloggpost sier jo sitt.

Den ferdige pelsen ble straks min nå avdøde hund sin favoritt. Her er hele gjengen samlet.

Tanken var å bruke fellen som soveskinn i viking, men etter et år med hard hundebruk var det uaktuelt å sove på den uten grundig vask først. Fem våte saueskinn veier mer enn denne damen kan løfte, så kreative løsninger i dusjkabinetter måtte til. Dandert på en stol gikk det greit å skylle ut vaskemidelene. Heldigvis finnes det billig sjampo og balsam som egner seg utmerket til vask av digre skinnfeller. Det er nemlig ikke lite sjampo som går med til en slik runde.

Etter vasken fikk fellen plass i godstolen, og hunden fikk aller nådigst låne et hjørne når vi sover på det på vikingmarked. Fellen er i dag basisen for det historiske sovestæsjet og har holdt oss varme mang en kjølig sommernatt.

Horn

Jeg kjøpte et stort drikkehorn for mange år siden, som er behandla på innsiden, men ikke på utsiden. Planen er å pusse og polere det, og kanskje lage noen utskjæringer.
Da vi blotet til Heimdall forrige helg, guden som blåser i gjallarhornet, tenkte jeg å endelig komme i gang.
Ferdig blei jeg langt i fra, men jeg har funnet frem både horn og verktøy, trerasp, og oppdaget at kurven i utslagsvasken er utmerket støtte for et materiale med en litt vrien form. Flisene er det bare å skylle rett ut i vasken.

Slik ser det ut:

    

Fremdeles langt igjen…