Solbærmjød

Blotslaget mitt har behov for en stabil tilgang på mjød, og den beste måten er selvfølgelig å lage den selv. Da får man både kvanta så det holder en stund, og ikke minst mjød som smaker godt! Det siste er desverre ingen selvfølge, iallefall ikke hvis man har prøvd seg på norsk polmjød.

Mjød er forøvrig helt enkelt honningvin, og har overhodet ingen ting med øl å gjøre. Mange forbinner nok mjød med vikingene og mjød er omtalt mange steder både i sagaene og i mytologien. Man hadde ikke honningproduksjon i Norge i vikingtiden, og all honning ble importert. Mjød var derfor eksklusivt.

Det som gjør denne mjøden spesiell er at ingrediensene er så lokalproduserte som det er mulig å komme.
En fyr har bier bare 300 meter fra huset vårt, og jeg har sett bier i hagen vår mange ganger. Da jeg pratet med han på seinsommeren bestilte jeg derfor 10 kg honning.

Solbærene ble plukket tideligere i sommeren. Det står tre meget slitne busker i hagen, som ingen har beskjært på alt for mange år, så at resultatet bare var magre 5 dl var ingen overaskelse. Da det var for lite å lage noe annet av puttet jeg de i en boks i fryseren, noe som kom godt med nå.

Mjød lages i utgangspunktet av honning, gjær og vann. Typen honning vil selvfølgelig være avgjørende for smaken, men typen gjær har også overaskende mye å si. Vanlig bakegjær funker forøvrig helt fint. Utover det kan man smakssette med frukt, krydder, humle, og alt man vil, men rein mjød smaker veldig godt det også.

Slik ble denne laget hvis noen skulle ha lyst til å prøve:

Bilde
Magisk farge

Kok opp 12 liter vann i en stor kjele. (Tips: Bruk vannkoker)
Ha oppi 4 kg. honning.
La koke i ca 2 timers tid, mens du rører jevnlig og fjerner skum. Skummet er voksrester som koker ut av honningen, og det vil etterlate en bitter smak hvis det ikke fjernes etter hvert.
Mot slutten av koketiden hadde vi solbærene i. De ble most litt først og kokte med i et kvarters tid.
Ta kjelen av varmen og kjøl under lokk til 37-40 grader (tar 3 timers tid).
Vi tok av en halv liter av vesken og lot kjøle i en plastbolle. Når den nådde ca 37 gr. tilsatte vi gjæren for å lage en forkultur.
Gjæren var vingjær fra Europris. Når kjelen nådde riktig temperatur var gjæringa alt godt i gang i bollen. Gjærvesken ble helt opp i kjelen igjen, før det hele ble helt over på et gjæringskar med vannlås og satt på vaskerommet,  Nå, en uke senere plopper det fremdeles fornøyelig!

Bilde
Det blopper!

Tenker man på å kjøpe bryggeutstyr er forøvrig Europris et godt sted å begynne.

I tillegg til selve brygginga reingjorde vi gamle vinflasker til å ha mjøden på når den vel er ferdig, en kjedelig og arbeidskrevende jobb, men hva gjør man ikke for mjød!

Nå skal dunken ristes to ganger daglig til den har ploppet ferdig. Fortsettelse følger.

Surdeigstarter

Den O Store Boka om vikingtidsmat forteller at vikingene stort sett spiste usyra brød, og dette bringer frem noe jeg har lurt på siden jeg hadde livssyn på skolen (jepp, jeg var en av de heldige). En viktig del av det jødiske påskeritualet er å spise usyra brød, og jeg har alltid lurt på: I motsetning til hva da? syra brød?!? Svaret er selvfølgelig surdeigsbrød. Usyra brød betyr egentlig bare uheva brød, og brødet blei da stekt i tynne leiver som chapati, nanbrød og vanlig norsk flattbrød. Syra er produsert av melkesyrebakterier som er en viktig del av prosessen.
Wikipedia forteller at egypterne begynte å lage surdeigsbrød for ca. 4000 år siden og at dette var den vanligste hevemetoden for brød helt frem til middelalderen da man begynte å bruke skum?(Barm) fra ølgjeringsprosessen.  Først på 1800-tallet begynte man å industrielt fremstille gjær.
En surdeiskultur innholder både villgjær og melkesyrebakterier, men denne heveprosessen tar lenger tid en moderne effektiv bakegjær.

Da min annonsering på fjasboka etter noen som hadde en bit surdeigskultur å avse var fruktløs fikk jeg lage den selv. Økologisk sammalt hvete eller rugmel var det som skulle til, og det fant jeg på Meny. Kiwi og Rimi hadde ikke økologisk mel. Økologiosk fordi det er et poeng at kornet ikke skal ha vært utsatt for sprøyting el.l. som har drept den naturlig forekommende villgjæren på skallet.

Surdeig er vanlig å bruke når man lager rugbrød, ettersom det ikke er nok gluten i rugen til at vanlig moderne bakegjær fungerer. Da jeg ikke er spesielt hypp på rugbrød om dagen valgte jeg å lage en hvetesurdeigskultur. Det tar ca. 8 dager og man tager

  • 1,5 dl sammalt øko. mel
  • 0,5 dl fint mel
  • 2 dl vann
  • 1 ss salt

Ha vann, salt og mel i en rengjort bolle. Rør og dekk over med plastfolie eller lokk.

Veldig vanskelig…
Bollen er nå plassert på toppen av kjøleskapet der det nok er ganske lunt, så venter vi ispenning på i morgen da jeg skal tilsette litt mer mel og vann.

Denne linken var til god hjelp, og finnes til og med som app! http://www.surdeig.no/

bilde 2

Ost- og skinkepai

Som en klisjé lar vi bloggens første innlegg være dagens middagsprosjekt.
Ikke veldig originalt, men faktisk en del av et større prosjekt: å  spise opp gammel mai i kjøleskap og fryser for å få plass til ny. Gammel juleskinke og en masse osterester kom til nytte og resulterte i en aldeles utmerket pai.
Oppskriften fant jeg her:  http://www.mineoppskrifter.no/ost-og-skinkepai/ og er ganske enkel:

Ingredienser

Bunn:
150gr. margarin
200gr. hvetemel
2ss. vann

Fyll:
150gr. skinke
hakk opp ca.10cm. purreløk
250gr. revet ost
4egg
2 ½ dl. melk
½ ts. salt
½ ts. pepper

Tilberedning
Ha kald margarin, hvetemel og vann i foodprocessoren, kjør maskinen til deigen samles til en ball
Trykk deigen ut i 24 cm paiform og prikk bunnen med en gaffel. Forstek bunnen på 200 gr. I ca.15 min.
Hakk skinke og purreløk. Legg det i bunnen av paiskallet, dryss på den revne osten. Visp lett sammen egg, melk og krydder, og hell blandingen i formen. Stekes på 175 grader i 35 minutterMine modifiaksjoner bestod i å bytte ut halvparten av hvetemelet med sammalt mel, osten var en blanding av ementaler, edamer og litt brie. Den elektriske pepperkverna gikk tom for batterier, så da ble pepperet knust i morter. Jeg har også et prosjekt med å bruke mere ferske krydder og urter, så dette var jo en god annledning til å bruke morteren, selv om jeg ikke tror resultatet ville vært så anderledels med en pepperkvern. )

Og resultatet? Døm selv.
bilde