Plummevinsuksess

Kottet under trappa var stappfullt av det stadig voksende antall plastdunker, og det var på tide med en smaksopprydding og vurdering av det mangfoldige innholdet, og å tappe det over på flasker, klar til drikking.

Til min store glede var plummevinen drikkeklar, og for en plummevin! Det er den beste hjemmelagde vinen jeg noen gang har laget, og smaker himmelsk.

Den selvgjærede hylleblomstvinen fra forfjorårets safting er også nydelig. Med et fortsatt meget høyt sukkerinnholdet, i tillegg til en anseelig styrke, som gjør den til en nydelig dessertvin. Jeg kjenner nok mange som vil sette pris på å nippe til den en sen kveld ved bålet.

En dunk med noe som skulle bli mjød var dessverre langt fra suksessfull. For mye skarp kryddersmak, og for lite sødme. Mjød er mjød, og den forsvinner nok utpå natta på en fest, men noen stor opplevelse var det ikke. Og sist men ikke minst, en helt utmerket eplevin hvis man liker den tørr.

All vinen som ikke ble helt på flaske ble satt tilbake under trappen, men nå i langt mer ordnede former.

Hjemmestøpte lys i mørketid

En gang i året støper jeg lys av alle lysrestene jeg har samlet opp gjennom året.

Det er en fin aktivitet nå på høsten, så har jeg hjemmelagede lys å tenne nå som mørketiden kommer snikende.

Det er lett å lage og krever lite forberedelser. Lysformene er den største investeringen om man kjøper dem på Panduro, men det finnes langt billigere alternativer hvis man bestiller online. I tillegg trenger man veke, og evt. stearinfarge hvis man vil ha andre farger enn det restene byr på. Jeg hadde kjøpt nye former, både en kule og en sylinder, og hadde en pyramideform fra før.

Lysrestene ble smeltet i vannbad i isbokser på komfyren.
Jeg hadde sortert dem etter farger. Røde og lilla i én, grønne og gule i en annen, pastellsjateringer for seg og svarte og mørkegrå i en siste.

Jeg tilsatte litt ekstra farge i noen av dem, og lekte meg med å blande ulike nyanser i de ulike lysene. Det tar litt lenger tid enn om man lager et helt lys av gangen, men er mye morsommere.

Først fester man veken i bunden av formen, knyter en knute for å stoppe stearinet fra å renne igjennom, og fester veken på toppene, så den henger noenlunde midt i formen. Deretter fyller man på stearinen og lar den størkne. Når den er stiv tar man den ut av formen, knyter opp knuta og kliper evt. av ekstra veke.

Se så fine!
Elleve fine lys som skal lyse opp mørket å skape kos og stemning i heimen.

img_5288

Høsten jeg vasket takstein

Som glade huseiere av et gammelt hus er det ikke lite man har å henge fingrene i.

Da det i fjor vinter hang en istapp på fire meter ned fra det ene mønet, med en øvre diameter som brystet til en velvoksen kar, var det med beven vi i høst åpnet taket for å inspisere årsaken til varmelekasjen. Utover fravær av isolasjon, sånn bortsett fra banankasser og sagflis da, var det heldigvis ingen store problemer.

Vi hadde diskutert å kjøpe nye takstein, men da min kjære forhandler murimpregneringsprodukter, og solcelletakstein til en billig penge neppe er så langt inn i fremtiden, tok vi det miljøvennlige valget å vaske, rense og impregnere steinene som nok er av en anstendig alder, men som glatt holder noen tiår til med litt kjærlig behandling.

Det ble min jobb, så i høst har jeg sitti med en fantastisk utsikt, stålbørste, malekost med soppdrepende middel, og børstet, vasket og behandlet nærmere 500 takstein.

Jeg har akt meg rundt på taket som en sel med hjertet i halsen for å komme opp og ned og  nok vært et syn for guder, mens gubben og katten spretter rundt som fjellgeiter på det samme taket.

Gubben har gjort hovedjobben, mens jeg har rydda og kappet gammelt rupanel opp til opptenningsved.

Nå kan vinteren bare komme, vi er klare!

Venus fra Willendorf, amigurumi fra helvete.

Velkommen til nok en post i serien «Det ser så lett ut (men er det ikke)».

Da jeg kom over denne hekleoppskriften fra Trishagurumi var det tydlig på tide å ta heklinga mi et skritt videre. Japansk amigurumi er hekling av små søte lekedyr og liknende i bomullsgarn, og å lage små søte gudinnefigurer av neolittiske modergudinner måtte jo bare være perfekt for meg.  (Bildet under er fra mønsterforfatteren.)Venus.PNG
Hvor vanskelig kan det være liksom? Det er jo bare å telle? Hvor mye kan egentlig gå galt? La meg se:

  1. Ikke klar å hekle to like ben, til tross for at man følger samme oppskrift.
  2. Bruk latterlig mange timer og energi på å finne ut at joda, bare gjør som mønsteret sier, hofta skal stikke ut på ene siden, men ikke den andre, det er ikke du som er dum, det er ingen logisk måte å gjøre dette på.
  3. Rot bort heklenåla, og finn den igjen en uke senere.
  4. Finn ut at du har telt feil, ta opp halvparten av det du har hekla
  5. Hekl deg forbi armene og tenkt at du tar armene senere.
  6. Gå tom for garn, bruk to uker på å komme deg på Stoff og Stil for å kjøpe mer.
  7. Oppdag at det ikke går å gjøre som man har gjort, ta opp igjen og hekl deretter armene.
  8. Innse at du har oversett alt som har med ståltråd å gjøre, ta opp alt du har gjort ned til livet, inkl. armer.
  9. Bruk en uke på å finne ståltråden som ligger i uthuset.
  10. Glem ståltråden hjemme når du drar på jobbvakt en langhelg.
  11. Fiks stuffing, ståltråd, armer og alt og tro at du endelig har kvittet deg med jinxen.
  12. Mist heklenåla, bruk halvannen uker på å kjøpe en ny. Finn den du mista dagen etter.
  13. Bruk 14 forsøk på å lage hår som passer på hodet.
  14. Puppene blei perfekte på første forsøk, Happy ending!
  15. Innse at du har fått Venus av Willendorf i vrangstrupen og aldri klarer å assosiere noe positivt med figuren du har brukt 7 uker på å lage, gi den bort til noen som blir veldig glad, og stolt viser den frem.
  16. Få fem forespørsler fra venner som elsker den, og lurer på om du ikke kan lage en til dem også.
  17. Vurder det, det gikk jo så bra til slutt.

Bringebærlakris

Sommeren har stått i syltetøyets navn, og jeg har utforsket mye godt man kan blande med bær og frukter.

Bringebær og lakris er jo nydelig sammen, iallefall i smågodtsammenheng, og ettersom jeg hadde en stor boks persisk rålakrispulver i skapet var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle prøve nå som det endelig var bringebærsessong.

De aller fleste oppskriftene jeg fant baserte seg på tyrkisk pepper-drops, men jeg fant denne oppskriften fra Dansukker med lime og lakrispulver.

500 gr bær
250 gr sukker
1/2 lime
1 ts lakrispulver

Jeg kokte opp bær, tilsatte sukker, limesaft, lakris og syltepulver (det stod ikke i oppskriften) og helte på rene glass.
Til tross for at jeg brukte noe mer lakris som oppskriften ba om var det skuffende lite lakrissmak. Neste gang bruker jeg enda mer. Ellers ble det et nydelig syltetøy med en deilig ettersmak.

img_4585.jpg

 

      

 

img_4588.jpg

 

En blodig affære

I våres fikk familien vår i Islandveien 24 en gjeng islandhønskyllinger som har gjort livet i det lille røde huset i skogen enda triveligere, der de har hønset rundt på tunet og drevet med hva det nå egentlig er høner driver med.

I det siste har de blitt kjønnsmodne, og det har vært mye drama. Unghønene har vært bra lei gjengen av unghaner som har gjort livet surt for resten av flokken. Nå skulle de til pers. 4 haner mistet hodet, og ble deretter flådd.

Vi tok den lette versjonen og skar ut lår og brystfiletter, og slapp unna styret med innvoller og ribbing.

Vega synes det var utrolig spennende og tygget lenge og fornøyd på hodene.

De fineste fjærene og klørne skal brukes til noe kreativt, og kjøttet blir cock aux vin og tilberedes i römertopf.

Hønene har så vidt begynt å legge egg, så nå blir det endelig egne egg på maten.

Blodige bein

Borre, her kommer vi!

Med bare noen dager til Borreparken begynner å fylle seg med vikinger fra inn og utland er det om å få gjort mest mulig, og det er stor aktivitet på kjøkkenet i det lille røde huset i skogen.

Her saftes og kokes det i alle kriker og kroker.

Jordbærene er jo tidlig ute i år, så en stor kjele med jordbær-rabarbrasyltetøy med ekte vanilje står og koker på komfyren. Helt ubeskjedent mener jeg at det faktisk er verdens beste syltetøy.

Mjødurtsaft, rabarbrasaft og geitramssaft står i store dunker og trekker. De skal helles av og over på flasker, og nye batcher med saft settes over senere i dag. Med tre dager på å trekke rekker jeg det akkurat!. Hylleblomstbusken min er klar for en ny runde med høsting, og jeg må vaske og sterilisere en million flasker.

Løpstikken skal bli urtesalt, og granskuddsaltet ligger ferdig tørket på brett i sola og skal hakkes litt før det er klart.

Ikke minst er nøtter og mel på plass og skal hakkes og blandes til mine berømte bålstekte vikingkaker.

Ramsløkpureen skal over i mindre glass som er lettere å selge, og noe skal blandes til ramsløksmør.

I tillegg må jeg sette opp, reparere, imprignere og soppbehandle teltet…

… og lage nytt bord…

HJELP!