Eurakjole

loppemarked i fjor fant jeg lilla panelgardiner i lin, som ba så pent om å bli forvandlet til noe nytt og spennende.
I vikingtiden var vevene mye smalere enn de er i dag, og bekledningstekstiler var typisk 50-60 cm. brede. Eurafunnet fra Finland har en serk som er kjent for sin geniale og totale stoffutnyttelse. Perfekt for mine seks gardinhøyder i 40 cm. bredde.
Jeg gjorde noen tilpasninger, bl.a. ble for- og bakstykket satt sammen av to deler, og ermestykkene laget jeg lengre og jeg lot dem overlappe hverandre i hals og nakke. En venninne med en lignende kjole klaget nemlig over at hun ble kald i nakken, og det ønsket jeg å unngå. Da dette mønsteret er helt nytt for meg laget jeg nok kjolen for vid, og ermene ble større og mer posete enn ønsket, men det kan jeg leve med.
For å få litt mer struktur og fall det relativt løsvevde  stoffet kantet jeg hals, håndledd og nederkant med blå linremser.

Euramønster


Du kan lese mer om historiske finske draktfunn, og resten av Eurafunnet i denne pdf’en.

Mus i vårt hus

I fjor høst var det et helt forferdelig museår her vi bor, som førte til vannlekkasje på kjøkkenet og over 100 mus i fella. Da jeg utpå vinteren ryddet i klesskapet i gangen var det et sørgelig syn som møtte meg. To av favorittkjolene mine var musespiste og fulle av hull. Den gule nattserken i myk plantefarget ull, og den grønne linserken jeg er så glad i like så. Musene har åpenbart ikke materialpreferanser, og er like glade i ull som i lin.

Det gule ullstoffet hadde jeg heldigvis rester igjen av til lapper, og i løpet av sommeren prøvde jeg å få tak i linstoff i samme farge til den andre kjolen. Da det ikke gikk lappet  jeg med et stykke blått linstoff.

Musespiste og lappede klær er antagelig svært historisk korrekte, men argh!, den delen av historien vil jeg helst slippe å gjenskape.

20170925_191658

 

Trerammeveske

Trerammeveske. For noen år siden begynte vikingmiljøet å bli oppmerksomme på de mange veskerammene i tre som var blitt funnet i Hedeby og Birka, og disse originale veskene ble straks mote i miljøet. Som den ramme moteløven jeg er ønsket jeg meg også en slik veske.

I motsetning til de mange firkantede veskene man ser laget jeg en avrundet veske, av clutch-typen, i ull, med en stoffremse i en annen farge på sider og bunden på veska. Treformen er basert på et funn fra Birka i Sverige.

Løsningen der skulderreima er festet til treet er også en annen enn den man vanligvis ser, der reima bare går igjennom begge stykkene og er festet ytterst med en knute.

Veska er veldig praktisk, og fordi den er så liten bruker jeg den «sivilt» også, for å unngå å dra med meg så mye.

For en god artikkel om vesker i vikingtid se på denne linken. (åpner i eksternt vindu)

20170927_164155

Nålebundne pussyhatter

I våres var det en politisk bevegelse i USA mot fraværet av kvinner i politiske verv i den nye Trumpadministrasjonen, og spesielt mot presidenstens holdninge til kvinner. Dette ble market med store demonstrasjoner der man hadde på seg såkalte pussyhats, rosa hjemmestrikkede luer.

Jeg ville gjerne være med, men gjøre min egen vri og nålebinde luer som også kunne fungere til viking. Garnkurven min hadde et særdeles dårlig utvalg i rosa, så jeg måtte kombinere med andre farger.

«Ørene» er ikke spesielt fremstående, da mønsteret helt enkelt er en rett hylse som er sydd igjen på toppen, og ikke tatt inn som en lue vanligvis er.

image2

image3.jpg

 

Fullført bachelor. Jeg klarte det!

Denne bloggen handler ikke bare om ting jeg setter i gang med, men heldigvis også om det jeg blir ferdig med.

For tre år siden skrev jeg denne blogposten om at jeg hadde kastet fast jobb, økonomisk sikkerhet, frykt og masse annet rart overbord for å følge drømmen om en skikkelig utdannelse. I vår ble jeg ferdig med en bachelor i IT, og kan nå kalle meg interaksjonsdesigner og frontendutvikler.

Tre år med daglig pendling til Oslo fra Sande. NSB i regn og slaps, sol og snø. Overfylte dager med lydbok på øret, trøtte dager med canycrush, og inn i mellom dager med PCen på fanget og produktiv innsikt mens landskapet suser forbi.
Til en skole der alle var yngre enn meg. Der unggutter kom rett fra videregående og kunne alt om dataspill. En skole med 13% jenter, med en langt høyere gjennomsnittalder enn gutta. Jenter med stålvilje, ambisjon, motivasjon og fokus. Vi fant hverandre fort, og hjalp hverandre. -det var noen gutter også da- i gruppearbeid, kollokviegrupper, chat i sene nattetimer, med tastaturer våte av frustrasjonstårer, mens vi lære objektorientert programmering, binærregning, Javascript, PHP, HTML, CSS, bokstavkombinasjoner jeg før bare hadde lest på bokrygger i dataavdelinga på bokhandelen, og jeg har lurt på hva det handlet om, denne magiske verdenen av kode og logikk, som man trengte en nøkler for å skjønne. Endelig er jeg også initiert i programeringslogikkens mysterier. Public static void main(String[] args) er en meningsbærende setning, og headerseksjonen i et html-dokument fullt av nyttig info. Selve Internettet er dissekert ned i sine minste bestanddeler, og jeg kan ikke lenger bruke en nettside uten å vurdere brukervennlighet og menyarkitekturen. Nesten halvparten av studentene falt fra det første året. Det er visst helt vanlig. Jeg holdt!

Tre år med uendelige timer i frustrasjon mens hjernen kjemper innbitt for å lage nye koblinger så ting gir mening og mysteriet åpenbarer seg. Øyeblikk med en enorm mestringsfølelse når koden faktisk kjører og resultatet blir det man ville ha, og man er Mistress of the universe! Når ord og begreper faller på plass og avslører strukturer og forklarer verden, istedenfor å bare gjøre den vanskeligere. Noe pugging har det også vært, av begreper innen bedriftpsykologien, forkortelser i TCP/IP modellen, og navn på hardwarekomponenter. Jeg kunne det når det gjaldt, og prinsippene bak ligger fortsatt der et sted. Ikke minst har har jeg kræsja juleforberedelsene til et vennepar hele tre år på rad for å få hjelp med eksamen, av verdens beste datapedagog. Er deg evig takknemmelig.

Det har vært mange morsomme skoleoppgaver. Jeg har designet brukerdisplayet på en drømmemaskin, laget lokalarrangementsmodul for FINN.no, effektevaluert Røde Kors’ nettsider og Dyrevernaliansens sosiale medierstrategi, planlagt app for å motivere barn til å lese flere bøker, analysert Ted Talks ut i fra et Lacansk ødipuskompleksperspektiv (serr), laget adventstake med Javascript der adventslysene til min store fortvilelse bare ville brenne oppover, og laget app med backendfunksjonalitet der man ved å taste inn et stedsnavn viste lengde og breddegrad og en pil på et kart. De mest spennende oppgavene hadde vi siste semester, der jeg i forskningsmetodefaget undersøkte folks tidsopplevelse under Facebookbruk, og fant at man i gjennomsnitt både satt dobbelt så lenge som man planla og sitte, og satt dobbelt så lenge som man trodde man hadde sittet. Skremmende.
Ikke minst hadde jeg en veldig spennendebacheloroppgave, der vi i samarbeid med Sykehuspartner på Skøyen laget en løsning til Spesialsykehuset for Epilepsi som testet pasienters reaksjonsevne mens de hadde epileptisk aktivitet i hjernen tilkoblet EEG.

Det har vært tre år der jeg lærte utrolig mye om min egen disiplin, vilje, evne til å prioritere og om min utholdenhet. Jeg hadde deltidsjobb både på Unicornis etter skoletid og jobbet på Amedia i alle feriene, brukte kveldene, spesielt om våren til å safte, salte, og ramsløke og brukte helgene til å selge produktene, I tillegg til pendling, hente og levere barn i barnehage, lekser og skoleoppgaver, og som denne bloggen bærer vitne om har jeg jo fått gjort litt av hvert annet også. Nå er jeg endelig i mål, og kan med stor trygghet si til fremtidige arbeidsgivere at jeg er et skikkelig arbeidsjern som ikke gir meg før jeg er i mål. Tre år som også har vist meg at jeg har en samboer jeg kan regne med, og som stiller opp i tykt og tynt.

I tillegg har jeg blitt enda flinkere til å leve økonomisk, gjenbruke, reparere, utnytte, låne og ta med matpakke og termokopp.

Karakterene da, led de under dette presset? Med en stor overvekt av B’er er i hvert fall jeg svært fornøyd, selv om karakterer stod langt nede på prioriteringslista. Pri 1. var å bestå i alle fag så studielånet ikke stoppet opp, (og med den hyggelige bivirkningen av å gjennomføre på normert tid gir større omgjøring av stipend til lån.) Pri 2. var å passe på psyken min så jeg ikke ble syk, det ville vært katastrofe. Pri 3. å lære det jeg trengte for å kunne gjøre en god jobb etterpå, og først på pri 4. kom gode karakterer. Siden jeg for såvidt er som en pitbull når jeg først har bestemt meg for å skjønne noe, og ikke slippe taket før jeg gjør det er det ikke så rart at karakterene er gode, men det har altså ikke stått på topp 3 lista. Motiverende har karakterene selvfølgelig vært da.

I løpet av disse tre åra har jeg også blitt operert og gått ned tredve kilo, samboeren har pusset opp store deler av huset, jeg har oppdaget at jeg har en kronisk sykdom i fettvevet og som følge av det lagt om til et lavkarbokosthold, vi har mistet en høyt elsket hund og fått en flokk høner, Andor har blitt stor gutt, jeg har ryddet huset systematisk etter Konmari-metoden, vi har hatt det fullt av folk til blot fire ganger i året, og i januar begynte jommen prosessen med å kjøpe et helt leirsted i Trysil. Dessuten går jeg på mindfullnesskurs, og har begynt å meditere. Egentlig er jeg litt skuffa over at jeg ikke har fått lest flere bøker eller får trent jevnlig, men når jeg ser hva jeg har skrevet over er det kanskje ikke så rart allikevel. Vet ikke hvor jeg får all energien fra, men misstenker at Håvamålsitatet «Av verk skapte verk meg verk på ny» er inne på noe.

Jobb da? Der er jeg ikke i mål, til tross for at jeg har fulgt med på arbeidsmarkedet og søkt jobber siden april. Jeg vil ha jobb i Vestfold og Buskerud, kunne hente og levere i barnehagen og ha et liv ved siden av. Bransjen er ikke så stor her i området, siden det er relativt kort vei til Oslo, men jeg har litt forskjellig på gang i øyeblikket, så jeg håper noe av det holder i mål. Jeg synes selv jeg er et varp for en arbeidsgiver, men de må investere mye tid og ressurser på en nyutdannet uansett, så ser man jo først etterpå hva man har fått. En spennende tid blir det fremover, mens jeg tusler rundt her hjemme med en stadig kortere gjøreliste. Snart har jeg ingen unnskyldning for ikke å vaske de fordømte vinduene…

 

Skapet med det rare i

I gangen står et skap som har vært fylt av alt mulig rart.
For en stund siden ble det det store Vikingskapet  (med stor V) der alt av vikingting under en viss størrelse bor.
Det har naturligvis også vært et skikkelig kaosskap. Men nå har jeg rydda!
Hele skapet er systematisert, og alt bor nå i dedikerte esker og kurver. Alle hyllene er merka med dymomerker så det er lett å rydde ting tilbake på riktig hylle når systemet sklir ut. Det gjør det naturligvis rett som det er.

Garn, sysaker og greier til tekstilhåndverk på øverste hylle.
Matrelatert, «må repareres»-kurven, småverktøy, og plantefargingsgreier på hylla under.
Smykker, perler, og alt som har med «hardt» håndverk, som lærarbeid, metall, tre og horn under der.
I den store hylla er det én kurv med stoffrester og én med ulike funksjonelle tekstiler, som poser, vesker, forklær, hodelin, duker, etc. i tillegg til store kurver, fat og boller. Nederst bor kjølebag, kjøkkenkurven, fulle og tomme mjødflasker og gryter til saft, plantefarging og fårikål, samt kurven med brygge- og safteting.
Oppå skapet bor det lille ullteltet mitt, alle jerngryter og steikepanner, tørkemaskinen, og i øyeblikket to esker som skal bli skattekister og litt ekstra honning til mjød. 

Dette skapet er et slags premiss for denne bloggen, da «orden i syskapet» er en forutsetning for at jeg faktisk får gjort alt jeg setter i gang med.
OCD? Bare så mye at det er praktisk. 😉


Knæsj flaskeholder

Jeg anskaffet en vannflaske i glass  fra Nille da jeg var lei av å gjenbruke plastflasker. Er redd den nye glassflaska før eller siden kommer til å knuse, da jeg jo er en aktiv dame som drar med meg mye rart mange rare steder. Siden hekling er en favoritt om dagen heklet jeg et trekk til den i restegarn, håndspunnet garn fra Nepal, kjøpt på Søstrene Grene. Et bivirkning av de knæsje fargene er at den nok ikke kommer til å forsvinner i mengden, det er helt sikkert.

Jommen satt jeg i gang ja!

Nesten ny rekord i produktivitet tror jeg. Bare hør hva jeg har gjort i kveld:

Har silt og tappet rabarbrasaft på flasker.

Plukket hylleblomster og satt en hylleblomssafttbatch. 

Begynt på granskuddsaft som skal lages ferdig i morgen. -Får et eget blogginnlegg.

Kokt nok en runde granskuddsirup

Satt geitramssaft på tørkede geitramsblomster jeg fant i skapet fra i fjor.

Finmalt et brettet brenneslesalt i blenderen siden kjøkkenmaskinen sa takk for seg forrige uke. 

Begynte å finmale ramsløksaltet også, men siden en luring hadde glemt at det er noe som heter pakning på sånne blendere, fant etterhvert det finmalte saltet det for godt å renne igjennom og ødelegge mekanikken 😦 Tror universet prøver å fortelle meg at jeg trenger en ekte KitchenAid…

Jo, så laget jeg litt mere ramsløksmør når jeg først var i gang da. 

Bildene er ikke noe å skryte av. Jeg har vært alt for opptatt til å en gang tenke på bilder før jeg var nesten ferdig. :p

Rabarbrasaft
Salt og saftflasker
Ramsløksmør på glass
Kliiin
Granskuddsaft for første gang
Granskuddsirup skal koke lenge
Årets første hylleblomstsaft
Avsilt rabarbra
Geitramssaft på tørkede geitramsblomster
Brenneslesalt
Granskudd