Høsten jeg vasket takstein

Som glade huseiere av et gammelt hus er det ikke lite man har å henge fingrene i.

Da det i fjor vinter hang en istapp på fire meter ned fra det ene mønet, med en øvre diameter som brystet til en velvoksen kar, var det med beven vi i høst åpnet taket for å inspisere årsaken til varmelekasjen. Utover fravær av isolasjon, sånn bortsett fra banankasser og sagflis da, var det heldigvis ingen store problemer.

Vi hadde diskutert å kjøpe nye takstein, men da min kjære forhandler murimpregneringsprodukter, og solcelletakstein til en billig penge neppe er så langt inn i fremtiden, tok vi det miljøvennlige valget å vaske, rense og impregnere steinene som nok er av en anstendig alder, men som glatt holder noen tiår til med litt kjærlig behandling.

Det ble min jobb, så i høst har jeg sitti med en fantastisk utsikt, stålbørste, malekost med soppdrepende middel, og børstet, vasket og behandlet nærmere 500 takstein.

Jeg har akt meg rundt på taket som en sel med hjertet i halsen for å komme opp og ned og  nok vært et syn for guder, mens gubben og katten spretter rundt som fjellgeiter på det samme taket.

Gubben har gjort hovedjobben, mens jeg har rydda og kappet gammelt rupanel opp til opptenningsved.

Nå kan vinteren bare komme, vi er klare!