I serien gamle prosjekter og bloggposter som har blitt liggende finner vi historien om Den store skinnfellen.
IKEA har vanligvis salg på skinnfeler én dag i året, og da jeg tilfeldigvis befant meg på IKEA denne ene dagen, var det bare å knekke sparekontoen og synde mot alle no-shop forsetter denne fattige studenten hadde forsverget seg på. Man er tross alt viking først.
Til 199 kr. stykket ble fem beige Skjold skinnfeller med hjem, og ble sydd sammen etter noen av skinnfellsømkunstens mange regler. Ikke alle. Sømmene skulle ideelt vært forsterket med skinnremser, men da måtte jeg hatt et ekstra skinn å barbere, noe jeg ikke tok meg råd til. Skinnet ble utnyttet maksimalt, og mange små biter ble sydd sammen for å få en størst mulig fell. Etter tre år er det lett å se at litt forsterkning ikke hadde vært dumt, men sømmer og hull holder fortsatt. Det er en realitet at ikke alle prosjekter blir perfekte, eller overhodet ferdige før de er utslitte, og dette skinnfellprosjektet hører nok til i den kategorien. Bare det å bruke tre år på en sabla bloggpost sier jo sitt.
Den ferdige pelsen ble straks min nå avdøde hund sin favoritt. Her er hele gjengen samlet.
Tanken var å bruke fellen som soveskinn i viking, men etter et år med hard hundebruk var det uaktuelt å sove på den uten grundig vask først. Fem våte saueskinn veier mer enn denne damen kan løfte, så kreative løsninger i dusjkabinetter måtte til. Dandert på en stol gikk det greit å skylle ut vaskemidelene. Heldigvis finnes det billig sjampo og balsam som egner seg utmerket til vask av digre skinnfeller. Det er nemlig ikke lite sjampo som går med til en slik runde.
Etter vasken fikk fellen plass i godstolen, og hunden fikk aller nådigst låne et hjørne når vi sover på det på vikingmarked. Fellen er i dag basisen for det historiske sovestæsjet og har holdt oss varme mang en kjølig sommernatt.
Silje setter i gang 