Silkeoverkjole

Sommeren 2017 gikk ferien til Thailand, et eventyrland som bl.a. kan skilte med en overflod av fargerike tekstiler og silke. På nattmarkedet i Chiang Mai fant jeg en bod som solgte håndvevde råsilkesjal, og jeg forlot byen med betraktelig tynnere lommeboken og et langt fullere hjerte enn jeg kom.

Man må jo vise frem slike herligheter, ikke bare sitte å beundre dem alene mens man mumler «my precious», som en drage rugende på en gullskatt, noe jeg vel har gjort ved mer enn én anledning…

Flere av sjalene går i samme fargenyanser, og planen var å sy et større plagg. Med den nye eurakjolen i lilla lin var det behov for en overkjole som passet i fargetoner, og tre stripete sjal som gikk i grønt, lilla og blånyanser ble plukket ut.

Jeg ønsket en selekjole som var åpen foran, slik moten i vikingmiljøet har vært en stund. Det er ikke det designet med mest oppbakking fra kildene, men det har heller ikke store plagg av silke for å være ærlig, så jeg kastet meg ut i det som skulle bli et av de mest frustrerende syprosjektene i historien.

Håndvevd råsilke har hverken hold, fasthet eller struktur og sitter fast i alt av neglkanter og hard hud på fingrene. Å lage et plagg som hovedsaklig holdes sammen med spenner, som skal holde på en sekk av en dårlig tilpasset linkjole (eurakjoledesignet er ikke et godt valg for storbystede damer), og henger fast i ALT det kan henge fast i, er et tålmodighetsarbeid for å si det pent. Jeg brukte mer tid foran speilet for å nåle og tilpasse, enn jeg brukte på selve syinga, men fikk det til til slutt.

I etterkant har jeg fóret hele kjolen med thaisilke, så nå henger den mye penere, og det er heldigvis bare én side som tiltrekker seg bøss, for er det noe denne kjolen er, så er det en bøssmagnet. Det lar seg ikke børste eller riste av, men må plukkes av fnugg for fnugg. Det blir en del bøss på vikingmarkeder, der man stort sett oppholder seg utendørs og sitter på trebenker og skinn nære bakken. Kjolen har derfor blitt en designert festkjole som bare brukes én kveld pr. arrangement, oppbevares i egen pose for å beskytter mot bøss, og som må håndrenses etter hver tur.

Men det ble pent da, og skinner utrolig vakkert i sola. Med opptil flere silkesjal som turban på hodet, og sjal i livet for å holde det hele sammen føler jeg meg flott.