Noen ganger går ting litt over styr, som da jeg skulle lage plommesyltetøy…
Jeg har en jobb som tillater sprell på kjøkkenet i arbeidstiden, og jeg tenkte å lage litt plommesyltetøy til både meg selv og boligen jeg jobber i. Jeg pakket et kilo sukker, et par poser certo syltepulver (konserverings- og fortykningsmiddel) og div krydder, samt fem tomme syltetøyglass før jeg dro på jobb, og stoppet innom mine foreldre for å ta med noen victoriaplommer fra plommetreet i hagen på veien.
Treet bugnet som jeg aldri har sett et plommetre bugne før, og bakken var dekket med overmodne plommer. Det var bare å plukker never fulle av de søteste, modneste og mest smakfulle plommene jeg har spist i mitt liv.
For å være ærlig gikk det nok en sikring i hodet mitt, og jeg dro derifra med to fulle bæreposer, nærmere 10 kilo…
Da jeg kom på jobb var det bare å sette i gang. Med så mye plommer og et godt utvalg i div krydder var det bare å være kreativ. Utfordringen var å skaffe nok glass og sukker. Det var søndag så butikken var stengt. Jeg dykket ned i diverse glasskonteinere og fikk hjelp av kolleger, slektninger i nabolaget samt andre ansatte som stilte opp, og fikk til slutt samlet sammen nok både sukker og glass til at jeg ikke trengte å kaste noen plommer iallefall. Noen av glassene ble riktignok uten certo, og ble litt tynne i konsistensen, men det finnes større problemer i verden.
Det blei nesten 30 glass syltetøy. Noen med smak av rålakris, noen med stjerneanis og kanel, noen med vanilje og kanel, noen med bare vanilje, og ikke minst, noen med rester av sprit og spritkirsebær fra et glass jeg hadde stående.
Det ble det beste syltetøyet jeg har laget i mitt liv, og kollegaen og jeg satt på kvelden og spiste det med skje rett fra skåla i ren ekstase.
Silje setter i gang 