Julestollen, tysk julebrød

Hver jul pleier jeg å teste ut en ny tyske julekaker, og i år landet jeg på den tradisjonsrike stollen. Et brød full av smør, tørkede frukter og nøtter som har trukket i brandy. Hver by har sin egen stollentradisjon, og skikken går tilbake til middelalderen, da et pavelig dekret gav bakerne i Dresden unntak fra loven om ikke å bruk smør i adventstida. I min deig var det også blandet inn den avgjørende ingrediensen marsipan, i tillegg til en feit marsipanpølse i  midten av brødet som symboliserer jesusbarnet. Den hvite melisen som brødet er strødd med symboliserer svøpet, og brødet veier tradisjonellet minst to kilo og holder seg i lang tid i kjøleskap. Jeg tok utgangspunkt i Fru Timian sin oppskrift. 

Resultatet ble kjempegodt, og holdbarheten rakk aldri å bli testet ut. Det har blitt en folkekrav fra min kjære samboer å bake dette som fast juletradisjon.

Hvilken tilfredsstillelse en hedning som meg får av å skjære jesusbarnet i skiver kan vi ta en annen gang, men dette skal absolutt lages igjen neste jul.

Klar for ovnen

Nysvøpt i melis

Klar til å nytes

Hårfin


Håret mitt var blitt så tynt. Dette var derfor en ypperlig anledning til å ta førtiårskrisen på forskudd, og krysse av et punkt på lista over «ting jeg ikke fikk gjort i min ungdom». Lista er ganske kort, så det blir en laber krise, men én ting ville jeg gjøre: Barbere meg og farge håret grønt. Jeg hadde frem til dette alltid hatt langt hår, så dette ville en stor overgang.

Nå er det like før…
      

I did it! 😮

Etter noen uker:

Etter noen måneder var det på tide å bleke det. Hjemme selvsagt. Neste gulrot, men ikke helt.

Vi tok en blekerunde. Det ble… løvetann?

Etter blåsjampovask og en runde lillafarge i bunn (lilla nøytraliserer ut gult), var det frem med fargen. Amplified Manic Panic fra Drangens hule. Endelig grønn.


Sønnen ville også farge håret. Med sin  naturlige lyseblondhet og ti-minutters tålmodighet ble det en knall grønnfarge som  forsvant av seg selv etter bare to uker.

I dag: 

Trommepose


I sommer kjøpte jeg meg endelig en tromme, og fikk mange gode råd om hvordan jeg best kunne ta vare på den. Stabil temperatur og fuktighet, samt beskyttelse mot støt på reise var det viktigste, så en godt polstret veske var det beste jeg kunne gjøre for den.

Siden trommen er åttekantet måtte vesken også være det. Jeg polstret for- og baksidene med et nøyaktig tilpasset liggeunderlagbit, som ble festet til det røde ytterstoffet på innsiden med et svart fórstoff. Ettersom fóret ikke er synlig på innsiden skjøtet jeg det med litt gråstripete restestoff for å utnytte bitene best mulig. 

Kanten ble flikket til og sydd inn så det ble så pent som mulig.   

Det ferdige resultatet passet som hånd i hanske med tromma.

Nå henger trommen på veggen, trygg for det skiftene inneklimaet. Det blir nok brodert eller applikert på et mønster eller motiv etterhvert. 

Legoteppe

Til jul ønsket sønnen seg mere lego. Det er nok legoklosser på avveie som det er, så et sammentrekkbart leketeppe som både gjør det hyggelig å sitte å leke på gulvet, definerer legoutbredelsessonen, og gjør det enkelt å oppbevare legoen når det ikke lekes med ble planlagt. I tillegg til innkjøp av mere lego naturligvis.

Stoff og Stil fant jeg et stoff med barnemotiv, og et matchende stykke fleecestoff til baksiden. For å gjøre det enkelt har stoffbredden definert størrelsen på teppet, ca. 140 cm. i diameter.

Langs kanten hamret jeg på maljer, og tredde gjennom et silkebånd  for å kunne samle teppet.

Resultatet ble et lykkelig barn og lykkelige voksne.

Yggdrasil på stueveggen

Da samboeren kom hjem fra jobb med en spann gullmaling, og ba meg om å male hedenske symbolerstueveggen, kunne jeg ikke akkurat nekte. Resultatet ble Yggdrasil, verdenstreet i den norrøne mytologien. 

Forberedende skisse

Hvis noen mistenker at jeg har vært inspirert av Gustav Klimts «Livets tre», har de ikke helt feil.
livets-tre

Jeg er også inspirert av et av mine Yggdrasilsmykker.

Malinga er tynna ut, så treet synes bare ordentlig når lyset står på i rett vinkel.