Vikingklær

Det lages stadig nye vikingplagg i denne heimen. Det siste året har vært mindre produktive enn normalt, men litt har det tross alt blitt.

Andor har fått en ny hette, basert på hettefunnet fra Skjoldehamn på Andøya

Det største prosjektet i år er en ullkjortel, en gave til en god venn som har hjulpet meg mye.

Stoffet er et nydelig hundetannmønstret rutete stoff. At mønsteret ikke kunne vendes 90 gr. oppdaget jeg  først etter jeg hadde klippet kilene. Kreativiteten ble satt på prøve. Da jeg også hadde klippet den for trang ble det enda flere kreative løsninger. Den mørkeblå kantinga i halsen var et mareritt å få pent, men jeg fikk det til. Nå synes det uansett ikke under skjegget, typisk.

Sjelden jeg har vært så glad over å være ferdig med et prosjekt, men det ble heldigvis bra til slutt.

Jeg klarte å vaske den ene nålebundne sokken til Øistein i vaskemaskina, og det gikk ikke så bra. Synes det var synd å kaste den overlevende, så jeg kjøpte garn i det jeg trodde var samme farge for å lage en sokk til. Vel, én av to er ikke så verst er det vel?
Vel ferdig oppdaget jeg at den nye var for trang over vrista på Øistein, så han fikk den ikke på seg😮
Det gjorde derimot jeg, så nå har jeg fått nye sokker istedenfor.

Siden Øistein var sokkeløs var det bare å sette i gang. Trefarget stripete sokker, bundet med den matchende nye psykedeliske akryl-nålebindingsnåla mi.

   

I vinter laget jeg også en bukse. Jeg har en langsiktig plan om å finne frem spyd og hærklær igjen, og da begynner vi i den enden som innebærer å sy seg en ny bukse, istedenfor den åpenbare «få ut fingern og komme seg på trening»-enden.

Utvalget av buksefunn fra vikingtid er veldig begrenset, og mange moderne vikinger syr derfor bukse basert på det danske thorsbjergfunnet fra romertid, 300-tallet. Mønsteret er veldig underlig sett med moderne øyne, men det blir gode og behagelige bukser som tåler juling.

   

Jernaldersko til barn


Andor har vokst ut av skoene han fikk for to år siden, så han trenger nye. 

Jernaldersandaler kalles også hudsko, da de er laget av én hud, og ikke har sammensydd såle og overlær. 

Man har mange fine funn fra jernalderen, der av navnet, men skotypen var i bruk til langt oppi middelalderen, spesielt blant fattigere folk. 

De er spesielt godt egna til barn som vokser i foten, fordi det er lett å justere størrelsen flere skostørrelser. 

Jeg fant mønster på Pinterest, og en liten googling på skostørrelser viste at str. 25 er ca 15,6 cm. Etter litt herjing med forstørrelsesfunksjonen på kopimaskinen fikk jeg printer ut mønster i riktig størrelse. Jeg hadde to varianter, men gikk for den som ligner på den jeg hadde.


Jeg klipte ut mønsteret, tegnet over på læret og klipte ut lærer. 


Lagde hull med hulltang og tredde det sammen med en skinnsnor. 


Hælen ble hullet og sydd sammen. Originalen er med skinn, men jeg ville prøve med lin da skinnsnora jeg har er for stiv. Skulle det ikke funke fikser jeg det senere.


En runde lærfett, og vips: nye sko til Andor. 

Rabarbrasaft

Denne bloggen er også min personlige oppskriftsamling, og da jeg oppdaget at rabarbrasaftoppskrifta jeg brukte i fjor manglet får jeg ta det nå. 

Jeg foretrekker å lage konsentrat som skal stå noen dager å trekke kjølig, heller enn å koke safta til en ferdig utblandet drikk, så da tok jeg utgangspunkt i denne oppskriften fra bloggen Hverdagsmat. Jeg hadde 2,7 kg rabarbra i fryseren og bare ganget opp. 

1 kg rabarbra med skall i 1-2 cm biter

1 kg sukker

1,5 l vann

1 sitron

1/2 vaniljestang

Noen andre oppskrifter inneholder kanel eller nellik, så jeg eksperimenter med litt kanel denne gangen. 

Kok opp vann og sukker, ha i et kar, eller bruk kjelen. Hell oppi rabarbra, sitroner og vaniljestang + evt krydder. Sett kaldt i tre døgn. Sil av. Hell på flasker. 

Ingefærøl

De fleste dagligvarebutikkene har nå ingefærøl til salgs, og jeg vet hva jeg velger når jeg skal ha en flaske eller to til kvelds. Dette er brygg med malt og humle, men den vanlige hjemmelaga ingefærølen er en langt enklere affære: ingefæravkok med sitron blandes med sukker, gjær og vann, og står i 2-3 dager. Lett og leskende, med et lavt alkoholinnhold, <2%, men gjæringa gir en liten sprudlende opplevelse. Dette blir det laget mer av når sommeren kommer, garantert!

Oppskrift: 10 liter kaldt vann helles på en kanne. 500gr ingefær i skiver kokes i en time i 2 liter vann. Tilsett revet skall av to sitroner samt sitronsaften og kok i fem minutter til. Hell vesken i dunkel, sil fra ingefæren. Kok opp to liter vann, tilsett to kilo sukker, og et halvt kilo kandisukker. -da jeg hadde litt lite kandisukker brukte jeg brun sirup i tillegg. Siste ingrediens er nemlig 2 ts. sukkerkulør for farge, men det tok jo sirupen seg av. Vesken skal nå være fingervarm. Lag en gjærstarter. Ta av et par dl av vesken i en bolle, tilsett en pose tørgjær. Når den har virkelig er i farta blandes det ut i kanna. Sett på gjærlås og sett lunt i 2-3 dager. Tapp over på plastflasker i kjøleskapet, eller sett ute hvis været er kjipt. 

Basert på denne oppskriften: 

   
    
  
   

Som perler på en snor

Da et tilbud om 9 kg glassperler til en god pris kom min vei var jeg ikke sein om å slå til.

Jeg har en hemmelig elsk for glassperler og er nå i glassperlehimmelen! 10.000 perler! Mine!  


Er jo alltid på jakt etter gode måter å tjene noen ekstra kroner på i en trang studenthverdag, og det er ingen tvil om at jeg egentlig elsker å snakke med kunder. Om det er mjødurtsaft, ramsløk eller nystekte vikingkaker med honning og hasselnøtter, og nå altså glassperler jeg selger.

Da perlene var vel i hus var det bare å dykke ned i tidenes sorteringsjobb. Kosa meg som en unge med verdens største skatt!

Håndlagede perler med striper og prikker i mange farger, perler med glitter og  bladsølvkjerner. Gjennomsiktige og helfargede. Med små hull til kjeder, og store hull til å tre på håret. Små og store, i alle mulige slags former og farger.


I går kom plastkasser og esker i hus så jeg kan frakte rundt på greiene, og skinnsnorer til kjedene er bestilt.


Nå må jeg bare finne en god prismodell og finne gode beholdere å presentere perlene i. På vikingmarkeder duger ikke plast.

Mitt største dilemma er planen om en prinsesseperleavdelig. Jeg liker hverken rosa eller prinsessehysteriet og er sterk motstander av fargekoding av barn, men ser at det jo ligger noen muligheter her. Tror jeg legger min feministiske sjel på Mammons alter i dette tilfellet, og ser frem til å beperle horder av hvinende småjenter til sommeren.

-min sønn på tre kan ellers melde at han ikke liker prinsesser. De skyter nemlig, så prinsesser er åpenbart ikke hva de en gang var.

img_0666