Blot og Bifrost

Det er ingen hemmelighet at kvinnen bak denne bloggen tilhører en av de mindre kjente religionene i dette landet; åsatrua. En ny religion inspirert av mytologi og kult i norrøn tid, oppdatert og tilpasset et liv i Norge i det 21. århundrede. Den faller pent inn i kategorien «new religious movements» der individualitet, frihet og personlig forhold til det guddommelige er sentralt, og der dogmer er særdeles lite populært.

I de fleste av verdens religioner er selve troen marginal, det er handlingene som teller. Men ettersom kristendommen har vært malen på hvordan en religion skal være, er det en forventning om at tro skal være viktig i vår kultur. Det kan derfor virke litt rart, men for meg er altså tro ganske uinteressant, det er den rituelle handling, blotet, som betyr noe.

2013-06-02 21.03.28-1

Jeg skjønte at åsatrua var greia for meg allerede i 1997, og har vært medlem i det registrerte trossamfunnet Åsatrufellesskapet Bifrost siden 1998. Samfunnet ble godkjent i 1996, og har ca 450 medlemmer, og ca. 11 blotslag. Det har vært 21 spennende og lærerike år, og jeg har hatt mange verv i organisasjonen i løpet av denne tiden. Spesielt viktig var vervet som høvding i perioden 2006-2009, en av de virkelig store livserfaringene mine.

img_5180-1

Som utenrikskontakt har jeg reist mye utenlands gjennom mange år, og vært med på å bygge opp et internasjonalt nettverk av  inkluderende åsatruorganisasjoner som tar avstand fra rasisme og koblingen mellom religion og opphav. Det har vært veldig lærerikt, og gitt meg mange venner rundt omkring og et godt perspektiv på åsatruas mangfoldige uttrykk.

Disse vervene og andre ansvarsområder har vært både til gleder og frustrasjoner som i alt annet organisasjonsliv, men det viktigste er at det har vært veldig veldig moro og lærerikt!

2015-10-06 18.12.53Da jeg flytta inn i Det lille røde huset i skogen i 2011, var det å starte et blotslag og blote på bålplassen i min egen hage et stort ønske.

Et blot er en offerseremoni der man knytter kontakt med guder, naturen, seg selv og sitt eget liv og finner seg til rette i både samfunnet og i selve universet. For meg er det iallefall sånn. Etter å ha drevet rundt mellom ulike blotslag i en årrekke, var det å gjøre noe eget, til faste tidspunkter, hjemme hos meg selv et stort behov. Jeg begynte i det små, med noen få venner på besøk, og var klar på at dette var noe jeg gjorde for min egen del, ikke for å få besøk eller lage fest, for noen ganger var vi veldig få.

img_5010-1-e1549708577666.jpgFor et par år siden skjedde det noe. Folk begynte å komme. Fra Oslo, og Akershus samkjøre folk og kom strømmende til. Nye Bifrostmedlemmer fra Drammen og Vestfoldtraktene fant seg til rette og følte seg velkommen, og i det siste har en liten delegasjon fra Sørlandet funnet at en flere timers biltur til mitt lille hus i skogen er verd turen. Til vinterblotet måtte vi kjøpe nytt spisebord for å få plass til alle. Heldigvis var det et 18-mannsbord, men det var fortsatt noen som måtte sitte i salongen. Det er ikke for ingenting jeg kaller huset vårt lite , for stua er virkelig ikke så stor. For et privilegium!

Mimameid som blotslaget heter, er et annet navn på verdenstreet Yggdrasil. Vi pleier å holde blot tre ganger i året.

  • Høstblot i midten av oktober, i moderne tid kalt vinternetter da man snur primstaven til vintersiden. På Island holdt man diseblot på denne tiden.
  • Midtvintersblot i midten av januar da den førkristne julefeiringa ble holdt, også  kjent som Hokunatt og Torreblot.
  • Vårblot eller seiersblot i midten av april, også kalt sommermål da man snudde primstaven til sommersiden.
  • En periode prøvde vi også å holde et midtsommerblot midt i juli, også kjent som gammel midtsommer, men med alle vikingmarkedene har dette dessverre ikke vært så lett. Det skal være hyggelig å blote, ikke stress og mas.
img_4944-1
Frøy og Tor-statuer, fra utstillingen «Hovet i Hof» sommeren 2018. Kunstnere og treskjærere: Are Pedersen, Kim Hjardar og Steinal Wall

Blotet er ofte rettet til en bestemt guddom eller annen mytologisk makt, eller et tema. Sist blotet vi til arne-ilden i forbindelse med Eldbjørgdagen på primstaven.

2014-01-18 20.51.42

Blotet starter med en velysning der plassen blir markert som et hellig sted og bålet tennes, Guder og makter påkalles på ulikt vis, bl.a. med lesing av gamle myter og kvad. I dette tilfellet en besvergelse fra Seljord fra 1700-tallet. For anledningen hadde vi også veldig mange både fakkelbokser og håndfakler. Deretter ofres det, ofte alkoholholdig drikke. Deltakerne ofrer til sine favorittguder for hjelp i aktuelle situasjoner, eller for å takke. Under skålerunden sendes en bolle eller horn med mjød rundt, og alle skåler til det som er viktig for dem og til folk som fortjener en hyllest. Når seremonien er ferdig går vi inn og holder gilde med mat, drikke, og godt selskap rundt bordet.

Det å gjøre et slikt ritual, gang på gang, til faste tidspunkt året igjennom, år etter år, er med på å sette mitt liv, min hverdag og min verden inn i en fast ramme. Hva har skjedd i livet og i min families situasjon siden vi stod her sist, eller for et år siden? Hva har skjedd i mine venners liv? Både i offeret og skålene deler vi jo drømmer og utfordringer, sorg og glede over både tapt og nytt liv og nye muligheter med hverandre. Det er langt mindre mystisk og oppstyltet enn man kan få inntrykk av  gjennom filmer og TV-serier, og diverse blot på markeder, men desto viktigere og mer personlig for den enkelte.

img_3506-1

Jeg har lyst til å understreke at det å være moderne hedning og åsatruer ikke er det samme som å være fritidsviking eller reenacter der man driver med levende historieformidling. Åsatrua er en religion (eller hva man foretrekker å kalle det) med ritualer som er meningsbærende for folk i dag, mens min deltakelse på viking- og middelaldermarkeder handler om interesse for kulturhistorie og bevaring av gamle håndarbeidsteknikker, samt en fetisj for ekstremcamping som krever skapbil.
Ingen av gruppene liker å bli forvekslet med den andre, og selv om noen holder på med begge deler, er det best å holde de to gruppene fra hverandre. Bål, drikke og sene sommerkvelder er ellers en fellesnevner.

img_2692-1

For snart to år siden startet en spennende prosess. En nær venninne fikk tilbud om å kjøpe et leirsted i Trysiltraktene og lurte på om jeg ville være med å få det til. Etter ni måneder med hardt arbeid og mye planlegging kjøpte vi stedet. Bifrost eier halvparten, og syv private aksjonærer, bl.a. jeg og min samboer, eier en del hver. Idavollen tingsted ble etablert, og en mangeårig drøm blant hedningene om å eie egen eiendom var realisert. Min families drøm om hytte nær et skianlegg var også plutselig blitt virkelig, mye tidligere, til en helt annen pris, og ikke minst av en helt annen størrelse enn vi noen sinne hadde kunnet forestille oss i våre villeste drømmer. Resten av den historien kommer senere, men om noen er interessert i å leie et digert hus med 40 sengeplasser en halvtime fra Trysilbakken er det bare å si ifra. Vi håper spesielt at andre grupper som også sliter med å finne egna steder kan ha glede av dette huset.

img_2855-1
Kveld over Osensjøen. Idavollen ligger på høyre side.

Åsatrua og Bifrost har altså vært en viktig del av livet hele mitt voksne liv. Det har gitt meg et enormt nettverk av herlige mennesker og gode venner, mange spennende opplevelser og ikke minst nyttig erfaring innen et utall områder. Jeg nevner i fleng administrasjon, markedsføring, eventgjennomføring, juss, data, psykologi, religionspolitikk, og prosjektledelse. Kreative uttrykk innen både tekstforfatting, ritualkoreografi, mjødbrygging og quiz-laging har det også vært, samt fordypning i mytetolkning, norrønt språk og internasjonal åsatru. Et mellomfag i religionshistorie og nyreligiøsitet fra 18 år tilbake har kommet godt med. Ikke minst har jeg fått spesialkompetanse i kunsten å gjete katter. Å få en gjeng annerledestenkende individualister til å dra i samme retning er nemlig lettere sagt enn gjort…

2014-04-12 19.56.59
Heimdall var med på sitt eget blot.

Moroa, og mitt bidrag til utvikling av en moderne åsatru for fremtiden, er langt fra over. Med et digert hus å slå seg løs i, hvor vi kan arrangere samlinger, foredragseminar , workshop, fester og annen moro, står en ny æra for døra. Historien har bare så vidt begynt, og framtiden ser helt eventyrlig ut!

img_5471

 

Tigergardiner

Det hender det dumper et og annet interiør innlegg herfra også, og det er ikke det første gardininnlegget her.

Guttungen trengte nye gardiner på soverommet, og skulle få velge stoff selv. Eneste kravet var at de var mørke og ikke slapp inn lys, slik de fleste gardiner med påtrykte barnemotiver gjør.

På Stoff og stil var det ingen tvil. Tigergardiner er stil!

Gardinbåndet på baksiden er gjenbruk fra noen loppisgardiner. Da jeg synes det er tungt å hente frem symaskinen, ble de sydd for hånd.

img_4829.jpg

Broderier

Høsten 2017 gikk jeg lenge rundt med en trang til å korsstingbrodere, en teknikk jeg ikke har rørt siden barneskolen. Da korsstingets historie er knappe 200 år gammel har den ikke vært spesielt interessant for denne vikingen. Ikke hadde jeg stoff og garn heller, så det gikk lang tid før broderitrangen fikk utløp. Da skuffen med UFOer, UFerdige Objekter, endelig hadde minket nok til at jeg hadde samvittighet til å begynne med noe nytt gikk jeg i gang. Jeg kjøpte svart og linfarget aida, stivt broderistoff med tydelige firkanter.  På Søstrene Grene og Panduro hadde de pakker med broderigarn i forskjellige farger til en billig penge, og alle ordentlige sybutikker hadde DMC, kvalitetsbroderigarn jeg nå har lært at er verd de ekstra kronene.

Mytologiske motiver var det jeg virkelig hadde lyst til å brodere, og Pinterest (link til tavla mi) var en uvurderlig kilde til motiver og mønstre.

Jeg begynte i det små, med et motiv basert på Överhogdalsbonaden, en billedvev i souma-teknikk fra 1100-tallets Sverige. Man tror motivene er basert på norrøn mytologi. Bildet under forestiller verdenstreet Yggdrasil med Gyldenkam, hanen som varsler ragnarok i toppen, og den sotsvarte hanen i Hel under.

img_5341.png  Yggdrasil

Hverken spiraler eller ravner er noengang feil, og sammen blir det enda bedre. Flerfarget garn er spennende å prøve, og den grønne vingen er brodert med silketråd.

img_5340.png

I de ulike slaviske tradisjonene har korsstingsbroderier på klær og andre tekstiler vært viktig tradisjonsbære, som har bevart mytologiske elementer fra den førkristne slaviske religionen frem til moderne tid. Her er gudinnen Mokosh, en sentral og populær fruktbarhetsgudinne, som ofte avbildes med to hester på hver side, og to fugler i hendene. Tradisjonelle russiske broderier er ofte brodert med rød tråd på hvitt stoff.

img_5339.png

Midtøstenske motiver er også fint jeg fant denne Hamsa‘en eller Fatimas hånd som den også kalles, var det bare å finne frem nål og tråd. Med røtter tilbake til både Babylon og Egypt, og utbredt over hele Midtøsten og Nord-Afrika i dag, blant både muslimer, kristne og jøder, er dette symbolet brukt som en amulett til beskyttelse mot «det onde øyet» og for hell og fruktbarhet.

img_5335.png

Cernunnos, den hornede guden i keltisk mytologi, kunne jeg bare ikke motstå. Mønsteret er inspirert av figuren på Gundestrupkjelen, et enormt sølvkar funnet i Danmark fra rett  før år 0.

img_5337.png   Bilderesultat for cernunnos

Klassisk kretisk labyrint, kjent siden antikken. Denne med syv lag inn til midten er kjent fra bl.a. mynter fra både bronsealder og senere

img_5338-e1549656695796.pngBilderesultat for cretan labyrinth

Månegudinnen. Ny og nemånen er brodert med metallisk sølvtråd og flerfarget garn.

img_5334.png

Og her en helt uimotståelig søt Baphomet. Han fikk sin egen post for noen måneder siden.

En blogg jeg følger hadde laget et sigil for 2019. Et sigil er en manifestasjon av noe, i form av et magisk symbol. I dette tilfellet gode ønsker for året som kommer. Det var så fint at det ikke kunne dy meg. Fargene er vårlige, lysegrønn og lys lilla, med håp om at våren kommer snart.

img_6052-e1549664073984.jpg

Silkeoverkjole

Sommeren 2017 gikk ferien til Thailand, et eventyrland som bl.a. kan skilte med en overflod av fargerike tekstiler og silke. På nattmarkedet i Chiang Mai fant jeg en bod som solgte håndvevde råsilkesjal, og jeg forlot byen med betraktelig tynnere lommeboken og et langt fullere hjerte enn jeg kom.

Man må jo vise frem slike herligheter, ikke bare sitte å beundre dem alene mens man mumler «my precious», som en drage rugende på en gullskatt, noe jeg vel har gjort ved mer enn én anledning…

Flere av sjalene går i samme fargenyanser, og planen var å sy et større plagg. Med den nye eurakjolen i lilla lin var det behov for en overkjole som passet i fargetoner, og tre stripete sjal som gikk i grønt, lilla og  blånyanser ble plukket ut.

Jeg ønsket en selekjole som var åpen foran, slik moten i vikingmiljøet har vært en stund. Det er ikke det designet med mest oppbakking fra kildene, men det har heller ikke store plagg av silke for å være ærlig, så jeg kastet meg ut i det som skulle bli et av de mest frustrerende syprosjektene i historien.

Håndvevd råsilke har hverken hold, fasthet eller struktur og sitter fast i alt av neglkanter og hard hud på fingrene. Å lage et plagg som hovedsaklig holdes sammen med spenner, som skal holde på en sekk av en dårlig tilpasset linkjole (eurakjoledesignet er ikke et godt valg  for storbystede damer), og henger fast i ALT det kan henge fast i, er et tålmodighetsarbeid for å si det pent. Jeg brukte mer tid foran speilet for å nåle og tilpasse, enn jeg brukte på selve syinga, men fikk det til til slutt.

I etterkant har jeg fóret hele kjolen med thaisilke, så nå henger den mye penere, og det er heldigvis bare én side som tiltrekker seg bøss, for er det noe denne kjolen er, så er det en bøssmagnet. Det lar seg ikke børste eller riste av, men må plukkes av fnugg for fnugg. Det blir en del bøss på vikingmarkeder, der man stort sett oppholder seg utendørs og sitter på trebenker og skinn nære bakken. Kjolen har derfor blitt en designert festkjole som bare brukes én kveld pr. arrangement, oppbevares i egen pose for å beskytter mot bøss, og som må håndrenses etter hver tur.

Men det ble pent da, og skinner utrolig vakkert i sola. Med opptil flere silkesjal som turban på hodet, og sjal i livet for å holde det hele sammen føler jeg meg flott.


Her står jeg foran teltet mitt. Er i langt bedre humør enn jeg ser ut som. Se så fint den skinner i sola!img_3381.jpg

Dessuten har jeg fortsatt flere sjal i høstfargenyanser jeg skal lage noe fint av.

Baphomet som korsstingsbroderi

Det siste året har det blitt mye korsstingsbroderier på meg, mange som nok dukker opp i denne bloggen etterhvert. De fleste har en mytologisk kobling av noe slag, og da jeg fant dette motivet, riktignok som et strykeperlemotiv av alle rare ting, kunne jeg ikke dy meg og kastet meg over nåla og broderigarnet.

Tilfeligvis fikk Baphomet litt ekstra oppmerksomhet i forbindelse med The Satanic Temples saksøking av den nye Sabrina tv-serien. Denne artikkelen om konflikten har en grei gjennomgang av symbolikken og historien til denne alkymiske entiteten.

Plommesyltetøy som manna fra himmelen

Noen ganger går ting litt over styr, som da jeg skulle lage plommesyltetøy…

Jeg har en jobb som tillater sprell på kjøkkenet i arbeidstiden, og jeg tenkte å lage litt plommesyltetøy til både meg selv og boligen jeg jobber i. Jeg pakket et kilo sukker, et par poser certo syltepulver (konserverings- og fortykningsmiddel) og div krydder, samt fem tomme syltetøyglass før jeg dro på jobb, og stoppet innom mine foreldre for å ta med noen victoriaplommer fra plommetreet i hagen på veien.

Treet bugnet som jeg aldri har sett et plommetre bugne før, og bakken var dekket med overmodne plommer. Det var bare å plukker never fulle av de søteste, modneste og mest smakfulle plommene jeg har spist i mitt liv.

For å være ærlig gikk det nok en sikring i hodet mitt, og jeg dro derifra med to fulle bæreposer, nærmere 10 kilo…

Da jeg kom på jobb var det bare å sette i gang. Med så mye plommer og et godt utvalg i div krydder var det bare å være kreativ. Utfordringen var å skaffe nok glass og sukker. Det var søndag så butikken var stengt. Jeg dykket ned i diverse glasskonteinere og fikk hjelp av kolleger, slektninger i nabolaget samt andre ansatte som stilte opp, og fikk til slutt samlet sammen nok både sukker og glass til at jeg ikke trengte å kaste noen plommer iallefall. Noen av glassene ble riktignok uten certo, og ble litt tynne i konsistensen, men det finnes større problemer i verden.

img_4887

img_4886

Det blei nesten 30 glass syltetøy. Noen med smak av rålakris, noen med stjerneanis og kanel, noen med vanilje og kanel, noen med bare vanilje, og ikke minst, noen med rester av sprit og spritkirsebær fra et glass jeg hadde stående.

Det ble det beste syltetøyet jeg har laget i mitt liv, og kollegaen og jeg satt på kvelden og spiste det med skje rett fra skåla i ren ekstase.

img_4889